torsdag 16. februar 2017

torsdag 2. februar 2017

4-årsbok på Melbu

Sist søndag var det gudstjeneste for store og små i Melbu kirke. 4-åringer var spesielt invitert for å få kirkens 4-årsbok. Mange hadde møtt opp for å få boka si. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe og kirkesaft i kirkestua. Her fikk barna tegne og laget sitt eget sol-emblem (button). Det ble en populær aktivitet.

mandag 2. januar 2017

TID FOR JULETREFESTER.

Det har vært flere juletrefester i menigheten i tiden etter julaften. Onsdag var det fest i Sand kirke og på Fleines bedehus. Torsdag var det samling i Arbeideren på Melbu i samarbeid med Arbeideren og Melbu sanitetsforening. Kommende lørdag er det juletrefest i Grønning kirke. Dette er trivelige samlinger for både barn og voksne
Trekkspillklubben spilte til juletregangen på Melbu

Lek for barn og voksne hører med - her er stolleken

onsdag 21. desember 2016

JULEGUDSTJENESTER

Denne uken har det vært julegudstjenester for skolene både på Sandnes skole,Stokmarknes menighetshus, Innlandet kirke og Melbu kirke. Det har vært fine samlinger der både ansatte og elever har deltatt. Vår nye sokneprest, Pål Wirkola Svendsen hadde gudstjenestene på Stokmarknes og Melbu.
2. klassene deltok med sang på Stokmarknes menighetshus

torsdag 24. november 2016

GUDSORD uke 47



Å vente eller ikke vente. Og på hva?

Ungdom ler overbærende av romantiske forviklings-komedier fra 80-tallet.
Du vet de der hvor det nyforelska paret ikke hadde mobil. Og ikke internett.
De blir forhindret fra å møtes til avtalt tid på togstasjonen, den avgjørende gangen.
Vil de finne hverandre igjen? Når de bare vet fornavnet på hverandre?
- Teknikken vi nå tar for gitt, den har fordeler.
Men den har også gjort oss mye mindre flinke til å vente.
Alt skal skje NÅ, helst i sted! Og det vi ønsker, det skal vi ha med en gang.
Men egentlig er det fint å kunne vente litt på noe godt.
Det er en egen forventning i å se fram til noe som det er verdt å feire.
For eksempel jula.
Det går an å bruke advent til å vente med selve feiringa.
Forberede, og glede seg. Da blir man ikke lei.
Og når jula så kommer: - ikke nøy deg med bare pakkepapiret!
Du må få med deg den virkelige GAVEN! Ikke bare alt det rundt: 
pynten, dekoren, maten, klærne, de kjøpte tingene..
Tenk deg en unge som får en gave, nydelig innpakket.
Og pakker opp lag på lag med glitrende papir.
Og innerst inne er det altså... INGENTING!?
Huff. Sånn er det ingen som gjør mot unger.
Men ikke gjør det der mot deg selv heller denne jula, da.
Ikke gå glipp av julas innhold, det som englene sang om.
Over hele julenattshimmelen.
Barnet i krybben!
"Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden"! (Joh. 1,9)
Guds gave til alle mennesker. Også DEG.
Ellers blir jula bare gavepapir uten innhold.


Menighetspedagog Solgunn Jensen

torsdag 20. oktober 2016

GUDSORD UKE 42


En gang jeg var i Tiberias – denne flotte lille byen langs Genesaretsjøen i Israel – så ble vi forstyrret av en tigger mens vi spiste middag på en fortausrestaurant. Den voksne tiggeren spurte høflig på engelsk om jeg hadde noen penger å avse. Som regel pleier jeg å gi litt av det jeg har i lommen – og skal jeg være ærlig - kanskje særlig dersom jeg har noen rundt meg. Denne kvelden var jeg til alt overmål ute på middag med ei dame jeg gjerne ville gjøre et godt inntrykk på. Men et blikk på tiggeren holdt meg likevel fra å gi noe denne gangen. For jeg tenkte, ærlig talt, fyren har på seg både finere klær og sko enn jeg har hjemme i garderoben. Et sted får sannelig grensen gå for tigging.

 -Så jeg stilte meg uforstående til det han spurte om på engelsk, og svarte ved å spørre han på tysk; «Sprechen sie deutsch?»  Han fortsatte på engelsk, og jeg rista på hodet og fortsatte på tysk –«ich verstehe nicht» -helt til han ga opp og gikk videre til et annet bord. Alt sammen foregikk i en vennlig tone, så skal jeg si det som det er, var jeg var ganske fornøyd med meg selv. Jeg hadde inntrykk av at bordkavaleren min rett og slett var litt imponert.

-Helt til vi sto litt lenger nedi gata utpå kvelden og snakket med en gatekunstner. På engelsk. Kunsten hans gjorde inntrykk, så jeg spurte han om ulike teknikker han hadde brukt. Hvem andre enn tiggeren prikker meg på ryggen midt i en setning; «Oh, so you speak english after all?» spør han. Infamt nok virka han ikke det spor overrasket engang.

Jo, vel, jeg måtte innrømme at jeg kunne litt engelsk da. -Alt mens borddama mi fikk seg en god latter på min bekostning. Det endte med at tiggeren fikk noen mynter sammen med en heller syltynn unnskyldning.

Da tiggeren var gått, spurte jeg den jødiske kunstneren om han kjente til mannen. Jo, han hadde tigga i byen over flere år, men han kjente ellers ikke til livssituasjonen hans. Da jeg kommenterte klærne og skoene hans, var kunstneren enig – det var ikke ofte du så en tigger med merkeklær og dyre sko. Han kjente ikke til tiggerens finansielle situasjon.

Men så la han til; Men når jeg har litt penger til overs, så gir jeg han alltid litt. For du vet, velsignelsen er ikke avhengig av mottakeren. Velsignelsen ligger i det å gi av et helt hjerte.

Her ga denne gammeltestamentlige jøden meg noe å tenke på.

Midt mens det sjeldent store antallet flyktninger og innvandrere i fjor vinter strømmet inn over grensene våre og gjorde mange av oss betenkt, var det en kristenleder som repliserte da han ble spurt; Vi må stole på at politikerne tar hånd om situasjonen til landet vårt. Det du og jeg skal få konsentrere oss om er å være åpne, vennlige og gjestfrie i forhold til de som kommer.

Jesus sier i Lukas 6, 38; «Gi, så skal dere få! Dere skal få tilbake en gave som er enda mye større enn den dere gav». Enklere kan det ikke bli. Gi, av dine midler, av din tid, av din omtanke, av deg selv, så skal du få. Jeg tror at dette budskapet har en allmenn sannhet i seg. Den gjelder altså alle mennesker, uansett kjønn, nasjonalitet eller religion. Det ligger innebakt en velsignelse i det å gi. Enten vi har et himmelsk perspektiv over livene våre eller ikke.

Og så gjelder det å ikke bli sittende fast for lenge, å bli kynisk og bitter når vi opplever å bli utnyttet – for det hender. For velsignelsen er ikke avhengig av mottakeren. Velsignelsen ligger simpelthen i det å gi uten å kreve noe tilbake. Det gjør nemlig noe med oss. -Og det er en større gave.
Prostiprest Lloyd Tryland  

onsdag 13. juli 2016

GUDSORD UKE 28

Alle trenger å bli sett

Det er et dypt behov hos oss mennesker. 
Om folk har råd til de dyreste luksusferier, eller restaurantbesøk nå i ferien, men ikke har noen å dele dette med, hva er da gleden? 
På den andre siden vet vi alle hvor godt det føles når noen virkelig ser på deg, og du vet at de bryr seg om deg. 
Da trengs det ingen luksus for å ha en lykkestund. 

En som virkelig SÅ folk, var Jesus. Han så de undertrykte, de utstøtte, og de syke. De som ingen turte å være nær. 
Det står mange heftige historier om hvordan han så dem som kom i hans nærhet, og snudde livene deres opp ned. Han var helt annerledes enn alle andre. 

Ta for eksempel den gangen en hel gjeng strenge folk kom til han med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd*. Det var alvorlig i den kulturen på den tiden. Mobben sto rundt, klar til å kaste stein på henne, slik loven var. Lederne ville bare teste Jesus først, hva han, - som sa og gjorde så mye rart-, hadde å si til et sånt tilfelle? 
Jesus så på henne, og på dem, og svarte: «Den av dere som er uten skyld, kan kaste den første stein.» 
De mektige mennene krympet seg under blikket hans, og en etter en gikk de bort. Jesu blikk fikk dem til å gå inn i seg selv, og innse at de ikke kunne fordømme henne likevel. 
Da kvinnen var den eneste igjen, så Jesus på henne og sa: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!»
Jesu kjærlige blikk ville hun nok aldri glemme. 
(*Du kan lese hele i Johannes evangelium kapittel 8, vers 2-11) 

Slik var Jesus. Radikal! Og slik er Jesus ennå. 
Han ser deg. Kommer du til han med senket hode, kan du gå derfra med hodet løftet. 
Han har overblikk også. Han ser hva som er viktig.
I nåtid, og i evig perpektiv. Han ser på sin far. Vår far i Himmelen. Både for å be, og for å takke. 
Nå i ferien har du kanskje tid til å tenke på dette: - Hva vil DU se? Og: Vil du bli sett av Han?


Menighetspedagog Solgunn Jensen

70-års konfirmanttreff.

Søndag 10. juli var det markering av et uvanlig konfirmantjubileum. Hele 70 år etter konfirmasjonen i 1946 møttes en gruppe på 12 jubilanter. De har også flere ganger tidligere vært samlet til konfirmanttreff. I 1946 var det hele 112 konfirmanter, noe som skyldes at mange ikke var blitt konfirmert den siste tiden under krigen. Under gudstjenesten på søndag ble jubilantene presentert. Det ble også tent et lys for de som er gått bort av dette kullet.