fredag 30. mars 2012

Ta en tur å se kunstutstillingen i kirka.


Ta gjerne en tur til Hadsel kirke og se på utstilling. Det er Kari Barkenæs som stiller ut under tittelen; "Dagen har så mange farger". Står fram til 13. april.
Utstillingen er åpen alle hverdag kl. 16.00 - 19.00 og helligdager kl. 13.00 - 17.00

tirsdag 27. mars 2012

Gudsord uke 13 - 2012

Fotvasking på en torsdag


Påskedramaet er snart i gang. Det skal bli gode krimserier på TV i påskeuka som det pleier. Nye plot, nye lik, nye gjerningsmenn i nye omgivelser. Og vi følger med. Så slår vi av TV`n og allting blir glemt. -Det er jo bare død og elendighet i den kirka di, prestedame, - og det er jo bare den samme gamle greia år etter år. Han smiler triumferende til meg mannen ved siden av. Litt stolt over å få sette prestedama på plass.
Jo, jeg innrømmer det; gammelt plot med samme lik, samme gjerningsmenn i samme omgivelser som i fjor og i forfjor og året før det – og jammen, som for snart to tusen år siden….
Men er det glemt? Merkelig nok så er det ikke det. For snart skal millioner av mennesker strømme til de største katedralene eller de enkleste hyttene for å følge påskedramaet dag for dag. Det skal synges, det skal bes bønner, det skal leses. Og det skal høres. Det skal høres om Jesus som rir inn i Jerusalem under full jubel med mennesker som begeistret vifter med palmegreiner. Det skal høres om Jesus som samler sine venner til det siste måltidet. Brød brytes. – Dette er mitt legeme, sier Jesus. Vin deles. – Dette er mitt blod, sier Jesus. Troens mysterium. Og den lange fredagen fra Jesus blir tatt til fange til han henger på korset. Lidelsen. Sorgen. Så triumfen påskemorgen: veltet stein, engler i skinnende klær og tom grav. Og så vennene hans som får besøk der de har gjemt seg bak stengte dører. De kjenner ham igjen. Et nytt liv starter.


Men før langfredag, lidelse og død. Før de spiser sammen det siste måltidet skjærtorsdag. Jesus henter et vaskevannsfat. Bøyer seg ned. Begynner å vaske disiplenes føtter. En for en. Vasker og tørker. Tjener dem. Tjener sine venner, også ham som skal forråde ham. Jeg tror det ble stille blant dem. – Slik jeg har gjort mot dere, skal dere også gjøre. – Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere skal dere elske hverandre. Så deler han brød og vin. – Gjør dette så ofte som dere drikker det til minne om meg, sier han. Så går han ut i natten og inn i døden. Siste episode får du høre om i en kirke nær deg.


Dette påskedramaet blir ikke glemt. Kanskje du skal følge påskedramaet dag for dag i en av Hadsels kirker? Krimseriene vil du glemme. Selveste påskedramaet kan gjøre noe med deg. Våger du?


Kjersti Bildøe Ryan
Prestevikar i Hadsel

søndag 25. mars 2012

Kunstutstilling i Hadsel kirke

"Dagen har så mange farger". Dette er tittelen på utstillingen som kunstneren Kari Barkenæs stiller ut i Hadsel kirke. Hun stiller ut tekstiler og collage. Utstillingen vil stå i tidsrommet 28. mars - 13. april. Det er åpning onsdag 28. mars kl. 18.00 Kari Barkenæs er bosatt i Oslo, men har slektstilknytting i Hadsel. Alle ønskes velkommen til åpningen og til utstillingen forøvrig. Utstillingen er åpen på hverdager mellom kl. 16 og 19, på søn- og helligdager kl. 13 - 17.

tirsdag 20. mars 2012

Gudsord - uke 12 - 2012

VARSKO HER!

Av Olav Holten, prost

     En liten togstrekning var truet med nedleggelse. Befolkningen i dalføret jernbanen gikk igjennom, var naturlig nok svært mot det. De sendte en delegasjon til jernbanemyndighetene og argumenterte sterkt mot nedleggelse.
Deretter reiste de heim i bil.
     Jernbanen skulle de ha, men de brukte den ikke! Jeg har dessverre en opplevelse av at noe liknende er i ferd med å skje med kirka. Og det er dette jeg i dag – helt på tampen av min tjenestetid som prest – vil nytte høvet til å rope et kraftig ”varsko” om.
     I dag henvender jeg meg til alle som er glad i kirka, til alle som setter pris på dens tjenester og til alle som for all del ikke vil miste kirka. Jeg vet at det er mange. Og jeg vet at det er et stort engasjement for kirka også hos mennesker som ikke alltid tråkker kirkedørene ned. Ikke minst merker vi det når et kirkehus går opp røyk. Ikke minst merket vi det i sommer etter 22. juli. Ikke minst merket vi det da vi for noen år siden diskuterte statskirkas framtid. Da var det mange som tviholdt på statskirkeordningen i den tro at de i denne hadde en sterk garanti for ikke å miste kirka.
     Av og til hører vi en argumentasjon for at folkekirka for all del må bevares, bare man slipper å gå i den! Ikke minst hører vi dette fra enkelte i det politiske miljø.
     Kirka skal man ha, men ikke måtte bruke.
     Dette har holdt til denne tid. Og i forslag til ny kirkeordning ligger det også en slags garanti for at dette skal fortsette. Men ærlig talt: Jeg vet ikke hvor lenge det er mulig.
     For ei tid siden kom det fra administrasjonen i Drammen kommune et forslag om å redusere kirkens virksomhet nærmest til et minimum. Dette til tross for at forslagene uten tvil var i strid med lovgivningen for kirka på det lokale så vel som på det sentrale plan.
     Men jeg tror at dette kanskje vil være virkelighet om få år, hvis ikke noe skjer med den konkrete bruken av kirka. Dette at våre gudstjenester er relativt dårlig besøkt – også her i Hadsel – er en direkte trussel mot kirkas eksistens. Og når andelen av kirkens medlemmer går ned bl.a. på grunn av innvandring av mennesker med tilhørighet til andre trossamfunn, kan en ikke forvente at apparatet som må til for å holde en kirke i gang, vil bli opprettholdt.
     Derfor vil jeg i dag rope et varsko! Kirkas framtid er langt fra garantert. Den beste garantien for å kunne beholde kirka ligger ikke i lover, forordninger og bestemmelser. Den ligger i at alle som setter pris på den, slutter opp om den, går i den og bruker den.
     Så enkelt og så vanskelig er det!

Tomasmesse avlyst - 25.3.

Tomasmessen i Melbu kirke 25.3. må dessverre avlyses. Vi beklager dette!

søndag 18. mars 2012

80 konfirmanter tilbake fra leir!

Da var 80 konfirmanter tilbake fra Knutmarka og to døgn konfirmantleir ;) Konfirmantteamet takker for en rolig-kreativ-eventyrlig helg!


Gruppebildet 2012

tirsdag 13. mars 2012

Kirke – solgt!


Gudsord uke 11 av sokneprest Sven Becker

I utgangspunktet er jeg veldig glad at det ikke står ett ord om kirkebygg (untatt Templet!) i Det nye Testamentet i Bibelen – og at ingen kan påberope seg bibelsitater når det gjelder bygging, riving, salg av kirkebygg.

Man har nå vært med på så mye rart – har man ikke det? I min studietid var vi invitert til avvigsling av en kirke. Seremonien var tårevått og vemodig – ikke minst fordi det var helt klart at når kirken var avvigslet så skulle den rives.
Dermed hadde vi en siste gudstjeneste med påfølgende kirkekaffe – i et kirkerom med bare pappstoler og en enkel bibel. Alt det andre var allerede fjernet. Så forsamlet vi oss 200m fra kirka, der prosten holdt en siste tale, før han ba rivingsansvarlig å trykke på den ”røde knappen” – den svære steinkirka ble sprengt – og i løpet av 5 dager var den jevnet  med jorda.

Man kan mene mye om dette – men for menighetsrådet og prosten var det helt klart: Når man ikke kan sikre at kirkebygg kan brukes til Guds ære – så skal de ikke brukes – de skal rives. Og jeg er enig!

Det blir spennende å se om vi kan møtes til diskotek, restaurantbesøk, hytteutleie eller kanskje dog åndelig møte i lokalet som ble solgt for noen dager siden i Sigerfjord. Uansett om det skjer en avvigling i og av kirkerommet – så er vi mennesker så utrolig trege når det gjelder den type forandringer. Har en bygning en bestemt ”kirkeform” – så vil vi nok alltid oppfatte den som kirke… eller tar jeg veldig feil?

Når det er sagt så er det klart at Gud ikke lar seg ”tvinge” inn i bygninger – en mer utfordrende tanke blir da – klarer vi på noen grunnlag å jage Gud ut av hus, når han en gang har tatt bolig i dem!?

Og hva med situasjonen når Gud har bestemt seg for å bli en del av vårt liv?

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.


mandag 12. mars 2012

Øvelse nummer 2 førstkommende onsdag


Onsdag 07.mars var en historisk dag - Hadsel ungdomskor hadde sin første øvelse på musikkrommet på Melbu skole! 14 ungdommer møtte opp - og det, morsomt, lærerikt og ihvertfall musikalsk. 

Gleder oss til flere øvelser!! (hver onsdag - se også aktivitetskalendern)




søndag 11. mars 2012

Utdeling av Bibler til 2. klassinger på Sand

Tradisjonen tro deles det ut bibler til 2.klassinger på Sand - og i år skjedde dette i familiegudstjenesten idag. 
Elise og Kasper fikk sin egen bibel i gave - og Sand menighetsutvalg inviterte til kirkekaffe etter gudstjenesten! Som alltid: veldig trivelig!!


onsdag 7. mars 2012

Gudsord uke 10 - 2012


Av menighetspedagog Christina Becker:

Innsjekk – Go to gate - Boarding

Tenk dere: i 2012 er det opptil 1 milliard av oss mennesker som kommer til å krysse internasjonale grenser med fly. Hver gang jeg er på reise, så lar jeg meg fascinere av flyplasser, og det gjelder for så vidt både Skagen flyplass her hjemme, Oslo Gardermoen eller noen av disse svære flyplassene som i Frankfurt og Amsterdam. Jeg har tilbrakt mange timer på forskjellige flyplasser. Det er som å tre inn i en egen verden når man kommer til en flyplass. Det er mange mennesker på flyplassene og ofte har jeg god tid til å observere disse rundt meg. Det er spennende. Det er så mange forskjellige. Det som forener de fleste av dem er at de er på reise. Noen skal sette seg på flyet for å oppleve drømmeferien, andre skal på et lengre opphold i ukjent land, andre skal oppleve fremmede kulturer og folk, mange er på jobbreise, noen gleder seg til gjensyn med gamle venner.  Andre er på vei hjem: etter ferien, etter jobb eller etter 1års studieopphold i utlandet, hjem til familie og hjemstedet. Det er unge og gamle, ensomme, par og familier, utlendinger, friske og ikke så friske, venner, ungdomsgjengen, businesskvinner og –menn. Alle disse mennesker venter. De venter og har en forventing. Venting er det mye av på flyplasser. Man venter før ”innsjekk”, før ”go to gate” og så før ”boarding”.  Flere timer. De første timene har man butikker og mat å bruke tid på, likeså lesing og do-besøk. Likevel blir venting ofte lang og slitsom, kanskje kjedelig. Men det er preget av at man har et mål. Målet er å komme om bord på flyet for å komme fram dit man vil så gjerne. Å være på en flyplass uten å ha dette målet, må være slitsom. Alle som har sett Tom Hanks i filmen ”Terminalen”, der han spiller en mann som ikke får lov til å forlate flyplassen i flere døgn, skjønner poenget. Flyplassen minner meg om livet. Vi er så veldig forskjellige mennesker som strever og er opptatt med forskjellige ting i livet, bruker tiden nokså forskjellig. Av og til blir det også kjedelig, vi blir lei av livet. Men vi har noe til felles. I Bibelen leser vi at livet her på jorden ikke er det endelige målet. Vi har noe enda bedre i vente og vi får lov til å leve i forventning om det evige liv. ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Johannes 3, 16) Det Nederst i skjemaetHa en velsignet uke!

fredag 2. mars 2012

Hadsel Kirkes Venner på Nett!

Hadsel Kirkes Venner har fått seg egen hjemmeside! Foreningen har i mange år vært støtteforening for alt som skjer rundt og i Hadsel kirke av interiør og eksteriør.

Ta deg gjerne en tur innom denne siden!

torsdag 1. mars 2012

Gudsord uke 9 - 2012

I løpet av mine 7 år på folkeskolen, sang vi et salmevers ved hver dags begynnelse og slutt. I tillegg hadde vi kristendom daglig i første time, der vi pugget bibelfortellinger, bibelord og salmer. Kjedelig? Kanskje, men sånn var det. Mange av både bibelversene og salmene hadde ubegripelige formuleringer, i alle fall sett fra et barns synspunkt. Men vi lærte dem. I dag er kristendom et fag som ikke skal dominere i skolen. Salmer og sanger læres knapt. Skal vi høre en sang, så må den spilles via CD eller Youtube. Sanger og musikk spilles for oss, vi blir underholdt, og trenger ikke selv å delta. Den samme tendensen ser vi i kirkene våre. Mange deltar ikke i salmesangen, i alle fall ikke slik at det høres.  Trosbekjennelse og Fader Vår er ikke lenger allmenn kunnskap. «Det er heller ikke nødvendig», tenker du kanskje. Det finnes steder man kan slå opp om man trenger det.
I samtaler med mennesker i ulike livssituasjoner, opplever jeg ofte at ønske om et bibelord, en bønn, eller en salme/ sang. De som er gamle nok, gir uttrykk for hvor glade de er som har lært bibelord og/ eller salmer i sin ungdom, fordi de føler trøst og hjelp ved selv å kunne ta fram det de har lært. Ord som «Jeg er med dere alle dager» eller «Også når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham», har gitt trøst til mange urolige hjerter. Det samme har salmevers som f.eks. «O, bli hos meg, nå er det aftentid». Det er ikke alle som er så bevisst en egen Gudstro, men de føler likevel trygghet og hvile i bibelord eller salmer de har lært eller får høre. De som er yngre gir uttrykk for overraskelse og glede når de får bibelordene sitert. «Står det virkelig i Bibelen!» Ja, selv små barn kan kjenne trøst ved å synge «Vær meg nær, o Gud, vær meg nær» eller «Jeg vet ingen, ingen som Jesus ikke synes om. Jesus elsker alle. Han er glad i alle».  For Jesus elsker oss alle, og han ønsker at vi skal bli bedre kjent med ham og kjenne hans nærhet i alle livets faser og situasjoner. Det kan vi blant annet bli gjennom bibellesning, sanger og bønn. Ved å dele dette med hverandre, kan vi både glede, oppmuntre og trøste hverandre! Kanskje vi igjen skulle lese høyt for hverandre, synge sammen, be sammen, ikke bare i kirken, men også i hjemmet!
Ingrid Bergquist   -  diakon