tirsdag 24. april 2012

Gudsord uke 17

Klar? Ferdig? - og så?
av sokneprest Sven Becker


Det finnes bibelvers som gjør meg en smule.... fortvilt.
Her er ett eksempel, hentet fra 1.Timoteus 4:
Alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det mottas med takk.
Egentlig er jeg ofte for feig til å lese sånne vers. Fordi de utfordrer meg, min teologi, mitt Gudsbilde og min tro generelt.
For: det er ikke så lett som å drømme seg bort til skapelsens sjette dag... Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.
Kanskje var det så "enkelt" den gangen, men med nyhetsbildet som preger dagens Norge er vi nok nærmere beretningen som syndefallet enn skapelsens godhet.
Apropos. I flere tiår har man påpekt at det skulle finnes en fordømmende side ved kristen forkynnelse og tro. At kristne fellesskap nettopp ikke var inkluderende nok, raus nok, aktuelle nok.
Jeg føler meg maktesløs i møte med både kritikken og aktualiteten. Hvor stor tror jeg Guds nåde kan være? Tror jeg på en Gud som straffer, dømmer? En som tilgir? Alt? Må det ikke finnes en grense?
Når det plutselig igjen blir populært i samfunnet å ønske folk til helvete - er det da fordi vi endelig har fått en synlig syndebukk?
Og plutselig blir mennesker igjen opptatt av hvem som kommer til himmelen? Og en konfirmant sa til og med at hun ikke ønsket å dele helvete med "denne karen" engang...

En diskusjon i prestekollegiet rundt himmel og helvete avslørte nokså mange forskjellige tanker rundt dette. For meg koker det hele ned til følgende:
Jeg tror ikke at jeg klarer å forstå Guds dom, når den måtte komme. Jeg tror at Guds nåde vil være enda mer uforståelig, også og særlig når jeg blir møtt med den.
Kanskje virker Guds nåde så altfor enkel og lettvint, særlig når vi ser at den kan komme mennesker til gode som etter vårt skjønn ihvertfall ikke fortjener den.
Men er det ikke så vanskelig og så enkelt som den scenen Lukas har tegnet ned: dialogen mellom de tre korsfestede på Golgatha. Hvor den ene spotter Jesus. Den andre ber Jesus tenke på ham.
Sistnevte får vite at han blir med til paradiset, møtt av Jesu og Guds nåde fordi han bekjenner Jesus som Guds Sønn. Han uttrykker et ønske om denne relasjonen.

Den andre hører vi ingenting mer om. Også over han har Jesus talt - ved å ikke si et eneste ord. 

fredag 20. april 2012

Gudsord uke 16 - 2012


av menighetspedagog Christina Becker

Når det stormer…
I helga var det akkurat 100 år siden Titanic sank. I den anledning kunne vi følge dramaet på TV i en ny filmversjon fra BBC og fikk med oss hvordan det kunne skje at gigantskipet som ikke skulle kunne synke, likevel sank og tok med seg 1517 mennesker i døden. Gikk du glipp av det eller er fan av Leonardo DiCaprio og Kate Winslet, så kan du jo stikke innom Stokmarknes kino denne uken for å se TITANIC filmen fra 1997 nå i en 3D-versjon. Uansett filmversjon så få man et inntrykk av livet ombord i det splitter nye passasjerskipet. Skipet var behagelig og luksuriøst for dem som reiste i 1. klassen, et fremkomstmiddel for de mindre rike, som det var vel mange av som drømte om et nytt liv på den andre siden av Atlanteren, og skipet var ikke minst en arbeidsplass for mange. De reisende opplevde det nok veldig forskjellig å være ombord, men en ting hadde de felles: De følte seg trygge. Følelsen av trygghet opphørte brått da skipet kolliderte med et digert isfjell, og det gradvis gikk opp for passasjerene hva som kom til å skje. I Bibelen i Matteusevangeliet fortelles det om at Jesus og disiplene gikk om bord på en båt for å krysse over Genesaretsjøen. De skulle over til den andre siden og båten var et vanlig fremkomstmiddel. Disiplene til Jesus var veldig forskjellige menn, men også de hadde noe til felles: de følte seg trygge sammen med Jesus. Møtet med Jesus hadde ført til at de bestemte seg for å forlate de gamle trygge omgivelsene, arbeidsplassen, inntekt, familie og venner for å følge Jesus, Guds sønn. Men med ett blåste det opp og et voldsomt uvær herjet på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Trygghetsfølelsen ble brått borte. Disiplene ble redd, livredd. Og hva gjorde Jesus? Jesus sov. Utenkelig for disiplene som så seg allerede på havets bunn. De gikk bort til ham og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham!» (se Matteus 8, 23-27). Bølger og storm herjer i alle våre liv og jeg er glad for å vite at jeg i all min fortvilelse og - når jeg frykter for livet og døden - kan rope ut: ”Herre, frels! Jeg går under!” Selv om Jesus ikke stiller stormen med en gang, så gjør det meg trygg å vite at Han sitter i samme båt. Han hører når jeg skriker med tårevåte øyne. Det er den trygghet Bibelen forteller om. Det er den trygghet Jesus vil gi deg.
Det Nederst i skjeHa en velsignet uke!

fredag 13. april 2012


RESULTAT FASTEAKSJON KIRKENS NØDHJELP 2012

Tusen takk til alle dere som gjorde en innsats under årets Fasteaksjon. Nå har vi fått inn alle bøssene. Aksjonen i Hadsel var vellykket: motiverte og fornøyde konfirmanter var ute med bøssene, foreldre stilte opp som sjåfører og mange frivillige organiserte gjennomføring av aksjonen på en strålende måte!!!!
Før vi legger bøssene vekk til neste års aksjon, får dere her årets resultat av aksjonen i Hadsel:

Samlet beløp: 42.677,-   => vi klarte mer enn i fjor!!! Der var det: 41.532,50-!
Grønning: 8.003,50,-      (14 konfirmanter som gikk)
Innlandet: 1.400,-           (2 konfirmanter)
Stokmarknes: 19.171,-  (32 konfirmanter )
Sand: 2853,50,-              (5 konfirmanter)
Melbu: 10.842,-             (23 konfirmanter)

tirsdag 10. april 2012

Gudsord uke 15 - 2012


Den danske filosofen Søren Kierkegaard skrev ei bok med tittelen «Liljen på marken og fuglen under himmelen». Tittelen er hentet fra Matteus 6, der Jesus minner om at både liljene på marken og fuglene under himmelen lever bekymringsløst i forhold til at de verken sår, høster eller samler i hus, men Gud sørger likevel for dem.
Det er vel ingen av oss som aldri har vært bekymret for noe. Det er vondt å være bekymret. I vårt samfunn har de fleste mye mer enn vi trenger for å ha det bra. Likevel er vi ikke tilfreds. Vi har stadig nye bekymringer. Guds barn er ikke noe unntak. Bibelen sier det rett frem: Vær ikke bekymret! Ordene går som en rød tråd gjennom hele Bibelen. Hva betyr det for meg når Gud sier at jeg ikke skal bekymre meg? Er det sånn at jeg tror at jeg må takle alt som skjer på egen hånd? Gud sier at vi skal stole på han, og han alene. Vi skal sette vår vei i hans hånd, så tar han seg av oss.

Bekymringer får vi når vi tror at vi bare kan stole på oss selv. Derfor er budskapet i Matteus 6, om ikke å bekymre seg, noe av det mest trøstefulle i Bibelen. Samtidig er det også noe av det vanskeligste. Det å overlate alle ting til Gud, hver dag, strir mot min såkalte «sunne fornuft».

Se på fuglen og liljen i lys av Jesu ord. Hva handler det om? Jo, det handler om hva det vil si å være menneske. Det store spørsmålet er: Lever vi livet kun i relasjon til oss selv, eller i et nært og fortrolig forhold til Jesus? Fuglen og liljen er brukt for å gi oss undervisning fra naturens side i hvor viktig det er for Guds barn ikke å bekymre seg. Søren Kierkegaard sier det sånn: ”Fuglen tier og bier: den vet, eller rettere, den tror fullt og fast, at alt skjer i sin tid, derfor bier fuglen. Men den vet at den tilkommer ikke å vite tid eller dag, derfor tier den ... Slik også med liljen, den tier og bier. Den spør ikke utålmodig ”når kommer våren?” For den vet at den kommer i den beleilige tid, den vet at det var minst tjenlig for den selv om den fikk lov til å bestemme årets tider ... Så kommer da øyeblikket, og når så øyeblikket kommer, så forstår den tause lilje, at nå er øyeblikket og den benytter det”.

Du kan stole på at Gud har kontroll! Han har lovt å være med i alle dager, alle slags dager. Gud sier ikke at når du blir gammel og grå i håret, da må du klare deg selv. Nei, han vil være med og bevare sitt folk gjennom alle dager og i alt de måtte møte. Derfor kan du trygt ta med deg Bibelens ord i Fil 4,6: - Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.

Ha ei velsignet uke!

Ingrid Bergquist
diakon

torsdag 5. april 2012

Velkommen til gudstjeneste i påska!

Fra skjærtorsdag frem til påskedagene kan vi igjen følge Jesu siste bevegelser i Jerusalem - og forhåpentligvis Hans egne aktuelle bevegelser i våre liv. 


Ha en riktig God Påsketid! (som varer helt til pinsen!)




tirsdag 3. april 2012

Gudsord uke 14 - 2012


Dramatikk i påsken

Vi er inne i den stille uke, dagene mellom palmesøndag og påskedag. I disse dagene opplever vi både skjærtorsdag og langfredag, de mest dramatiske episodene i det kristne budskap. Kanskje er det denne dramatikken som er noe av bakgrunnen for at kriminallitteratur forbindes med påska?

På palmesøndag markeres Jesu inntog i Jerusalem. Han blir møtt med vaiende palmegrener (i mangel av flagg?). Han blir hyllet som en konge. Han er riktignok en annerledes konge, ridende på et esel i stedet for et mer majestetisk opptog. Men han hylles. Skjærtorsdag møter Jesus sine disipler og spiser påskemåltidet sammen med dem. Dette måltidet er bakgrunnen for vårt nattverdmåltid. Etter måltidet er det at dramatikken starter. Jesus gjennomgår en voldsom kamp i Getsemane. Han blir forrådet av Judas. Langfredag blir han framstilt som en forbryter og gudsbespotter. Folkemengden som hyllet Jesus på palmesøndag blir vendt mot ham. På langfredag ropes kravet om at han må korsfestes. Det var denne dagen alle sviktet. Judas svek Jesus. Peter fornektet ham og de andre disiplene sovnet. Jubelen på palmesøndag var snudd helt på hodet. Jesus døde en fornedrende død – forlatt av alle. Han kjente seg til og med forlatt av sin far.

Men det endte ikke der. Tidlig på den tredje dagen sto han opp av graven – han overvant døden og dødsrikets krefter. Dette for at vi, som også har sviktet ham, likevel skal kunne vinne livet. Vi får ta del i hans seier over døden. Det er en sammenheng mellom Jesu liv og gjerning og vår situasjon i dag.

”Dette er ikke mulig”, er en naturlig reaksjon. Det er for fantastisk til at vi kan forholde oss til det. At dette skal kunne være aktuelt å forholde seg til for mennesker i dag, er nesten utrolig. Men det er trolig for millioner av mennesker verden over. Den verdensvide kirken oppsto og opprettholdes på bevisstheten om Jesu død og oppstandelse. Disse hendelsene er kjernen i det kristne budskapet. Å være kristen betyr å identifisere seg med påskebudskapet – å tro at det gjelder meg.

Gunnar Tveit Sandvin
Kirkeverge