tirsdag 29. mai 2012

Prost Olav Holten trer av til sommeren.


Etter over 30 år som prost i Vesterålen og sokneprest i Hadsel, går Olav Holten av ved oppnådd aldersgrense til sommeren. Han fyller 70 år 3. juli og står i tjeneste ut juli måned. En institusjon i Vesterålen blir da borte. Skjønt ikke helt, Astrid og Olav Holten har valgt å bli boende i Hadsel. I august flytter de ut av den gedigne prosteboligen på Hadsel til nyoppusset hus på Stokmarknes. Prosteboligen, som er eid av staten gjennom Opplysningsvesenets Fond står foran en storstilt rehabilitering før den kan tas i bruk av ny prost en gang ut i 2013.
Søndag 24.juni har Olav Holten sin avskjedsgudstjeneste i Hadsel kirke. Biskop Tor B. Jørgensen vil være til stede sammen med samtlige prester i prostiet og staben i Hadsel og en sikkert fullsatt kirke. Dette blir likevel ikke Holtens siste tjeneste i prostiet. Han vil være tilgjengelig for oppdrag og bidra med sin rike erfaring i våre menigheter. Vi håper å se ham rundt om i Vesterålen i våre kirker de neste årene som vikar ved behov. Allerede tidlig i august vil han ha en vigsel i Dverberg kirke og holde gudstjeneste i Andenes kirke i forbindelse med prestene s ferieavvikling.


Ny ordning
Det var ved kongelig resolusjon i 2004 at prostene fikk nye ordning for sin tjeneste og fikk tillagt nye ansvar og oppgaver til sin tjeneste.

Prosten leder prestetjenesten i prostiet og bistår biskopen i dennes embetsutøvelse. Prosten ivaretar arbeidsgiveransvaret for prestene og er prestenes nærmeste overordnede. Videre skal prosten sørge for den nødvendige samordningen mellom prestetjenesten og de kirkelige rådenes virksomhet. Prostiet er hos oss tilsvarende Vesterålen og omfatter Hadsel, Sortland, Bø, Øksnes og Andøy kommuner. Det er til sammen 10 prester i området. Prosten har en vesentlig rolle å spille i det lokale arbeidet i kirken, særlig knyttet til endringer og gjennomføringen av nye reformer. For tiden er det mange slike prosesser i våre menigheter, trosopplæring, gudstjenestereform og demokratiseringsprosess. Dette siste innebærer en ny organisering av kirkens styring og ledelse og at mer makt legges til kirkens egne organer fremfor til departementet der de har lagt til nå.

I Stortinget 21. maible det vedtatt et endret forhold mellom staten og kirken. Kirken får større frihet i viktige kirkelige saker, bla tilsetting av biskoper og proster. Samtidig skal kirken fortsatt være en folkekirke, - en kirke for alle og ivareta viktige oppgaver på vegne av lokalsamfunnet og dets borgere.

Frem til nå har prostene blitt tilsatt i kirkelig statsråd rundt kongens bord etter innstilling fra kirkedepartementet. Fra 21. mai vil denne tilsettingsmyndigheten legges til bispedømmerådet. Det betyr at biskop og bispedømmeråd får en sterkere hånd med tilsettingen. Det tar likevel en stund før ordningen er helt på plass med det regelverk og nye rutiner som trengs. Man regner med at ny prost er på plass i Vesterålen i løpet av sommeren 2013.

Gunnar Wik på Andenes blir fungerende prost.
Det skal alltid være en prost som har ansvar i et prosti, også når en slutter og det er vakanse. Biskop Tor B. Jørgensen har bedt sokneprest Gunnar Wik på Andenes fungere som prost etter at Holten slutter og frem til ny prost blir tilsatt. Sokneprest Sven Becker i Hadsel vil fortsatt være prostens faste stedfortreder.

Gunnar Wik vil bli fungerende prost ved siden av at han fortsetter sin jobb som sokneprest på Andøya. Han blir boende på Andenes med kontor på kirkekontoret i Sjøgata og vil løse sineprosteoppgaver derfra i fungeringsperioden sammen med den vanlige oppgave han har som sokneprest. Sokneprest Ole Kristian Kristiansen vil nok bli å ses oftere på Andenes i forbindelse med kirkelige handlinger når Wik er på prosteoppdrag annet steds i Vesterålen.
-Det er en stor anerkjennelse at biskopen ønsker å ha Wik i denne funksjonen. Det er første gang prostegjerningen gjøres fra Andøya. Selv om Andøya av mange regnes som Vesterålens ytterkant så viser biskopens ønske og handling at det går an å legge viktige og sentrale ansvar til folk i Andøy.

Vi ønsker lykke til med oppdraget.

Gudsord uke 22 - 2012

av menighetspedagog Christina Becker


… så du kan leve lenge… (fra 4.budet)


Å være tenåring er ikke enkelt. Ved siden av kjærlighetsglede og -sorg, skolekrav, valg av utdanning, venner og mye mer, er det ikke minst spenninger på hjemmebanen som krever sitt. Det er jo kjent at foreldre begynner å bli vanskelig når man selv blir tenåring. De skjønner ikke språket man snakker, er ikke helt med i forhold til den nyeste teknologien – data og sånt, har sære regler man skal forholde seg til; og de fleste av disse ødelegger mye av moroen. Jeg har vært der, du vel også?! 87 ungdommer har blitt konfirmert i våre kirker i år. Jeg tviler nok på at de dermed har gått over i de voksnes rekker, men barn er de ikke lenger. De 10 bud er pensum for konfirmantene.  Det er hver gang like spennende å prate med ungdommene om disse reglene. Hvorfor har vi egentlig regler? Både de 10 bud, men også grunnloven, skoleregler og regler hjemme. ”Regler er til for å brytes!”, lyder det fra noen av de tøffeste i gruppen og alle ler. ”De er bare der. Sånn er det.” sier en annen og en tredje mener: ”Vi trenger regler for å kunne leve sammen; ellers blir det kaos!” Det er det 4. bud som utfordrer konfirmantene kanskje mer enn de andre: ”Du skal hedre din far og din mor!” Å hedre er nok ikke ordet som er mest brukt av tenåringene disse dager og så må vi finne ut hva ”å hedre” innebærer: å ære, å respektere, å gjøre hva foreldre sier, å være snill, høflig, vennlig (og i hvert fall ikke det motsatte), å være takknemlige. I undervisningen kunne vi fort bli enig i at det ikke betyr å måtte ha samme mening som foreldrene. Èn sak er å prate om budene, en annen er å leve de. Konfirmantene svarer på spørsmålet om de får det til ”å hedre” sine foreldre, med et ”tja” og ”ikke alltid”. Det er ærlig. Så oppdaget jeg noe som gledet meg: etter konfirmasjonssøndagene fant jeg på facebook meldinger fra konfirmantene som takket foreldrene sine for en fin fest, for gaven, for hele konfirmasjonsdagen, for at de stiller opp for dem og flere plasser var det å lese: ”Mama og Papa: Gla’ i dåkk!” Flott å lese det! Bra gjort, konfirmanter. Disse ungdommene kan være et forbilde for oss alle. Og hvis du og jeg prøver så godt vi kan å holde de gode reglene Gud har gitt oss, så får vi det bedre med hverandre. Det Nederst i skjemaetHa en velsignet uke!

lørdag 26. mai 2012

Ny gudstjenesteliturgi vedtatt!

I møte 22.5.2012 har Hadsel menighetsråd vedtatt den nye liturgien for Hadsel menighet som skal tas i bruk 1. søndag i advent 2012. 


Ta gjerne en titt her.

tirsdag 22. mai 2012

Gudsord uke 21 - 2012

I løpet av våren har jeg hatt noen forelesninger som handler om hvordan vi kan møte mennesker med åndelige og eksistensielle behov.  Det de fleste kjenner seg igjen i, er situasjonen der et annet menneske begynner å stille spørsmål som «hvorfor lever jeg?» eller «hvordan blir det å dø?» Den mest vanlige reaksjonen fra oss er gjerne å prate det bort, å få vedkommende opptatt med andre tanker. Slike tanker forbindes gjerne med å være «deppa». Vi må jo ikke bli så seriøse. Nå skal vi tenke på noe som gjør oss glade.
Kan slike avvisende svar gjøre at vi mister verdifulle øyeblikk sammen? Hva er det som gjør at vi ikke våger å snakke om disse temaene? Er det vår egen frykt og usikkerhet som får oss til å skyve tankene unna det som kanskje er livets viktigste spørsmål? Eller er det fordi vi selv ikke har svaret, vi lurer selv på det samme. 

At vi alle skal dø er like sikkert som at vi lever. Og ingen av oss vet når vi selv eller en av våre må gå ut av livet. Noen ganger får vi tid å forberede oss, men det kan også skje brått og uventet. Og vi sitter igjen med mange spørsmål som vi gjerne skulle ha stilt den som er borte: hvilke tanker hadde du i forhold til livet og til livets avslutning? Mange nære familiemedlemmer som har mistet en av sine, har i ettertid sagt: Jeg sitter igjen med så mange spørsmål. Hvorfor snakket vi aldri om dette? Vi skal ikke snakke sammen for å finne et svar som vi kan sette to streker under og si er rett. Vi skal snakke sammen for å dele tanker rundt temaet. Ved å reflektere sammen kan vi bli kjent med andre og nye sider av både oss selv og den andre. Om vi skyver spørsmålene foran oss, vil de likevel innhente oss en dag. Ved å snakke om disse temaene, lærer vi å leve mer helhetlig, mer i harmoni med oss selv.

Et menneske har en gang sagt: «Det er død i livet. Det er liv i døden. Det er mer liv i livet når døden er med.» Min erfaring er at det er godt å snakke sammen om disse temaene. Det er godt å få satt ord på egne tanker. Jeg lærer mer om meg selv og jeg lærer av den jeg snakker med. Det beriker meg. Jeg kjenner at det er godt. Jeg får større trygghet.

Jeg tror at alle mennesker i perioder har behov for å reflektere rundt disse spørsmålene, også den som har lagt livet i Guds hender.  Et Guds barn kan til slutt gjøre verset fra Romerbrevet 14, 8 til sitt eget: «Enten jeg da lever eller dør, hører jeg Herren til.»

Ingrid  - diakon

tirsdag 15. mai 2012

Gudsord uke 20 - 2012

Våren er underets årstid.
For noen dager siden var jeg på hytta og sådde erteblomster. Hver sommer og utover høsten står de og lyser i friske farger rundt trammen på hytta vår. Når frøene legges i jorda (de hadde allerede startet spireprosessen gjennom bløtlegging inne) må jeg enda en gang tenke på den fantastiske prosessen som skjer i naturen. At disse små frøene kan forvandles til nydelige, fargerike blomster er forunderlig å tenke på. D.v.s. erteblomstfrø er jo egentlig ikke små i forhold til mange andre frø. Jeg husker en gang jeg kjøpte lobelia-frø for å så. Det var en hvit pose inni frøposen. Der var det trykt på; OBS, posen er ikke tom! Det var omtrent som støvkorn. Og vidunderet er at i hvert av disse støvkornene ligger alt som skal til for å utvikle planten med røtter, stengel, blad, blomster og frøemner for produksjon av nye frø. Det er helt forunderlig!

Ja, plantelivet er en fantastisk del av skaperverket. Det samme gjelder skaperverket for øvrig. Jeg var en gang på en forelesning i psykologi der foreleseren delte ut et frø til hver enkelt av deltakerne. I løpet av forelesningen fikk vi flere utfordringer der vi skulle kjenne på frøet og fundere over diverse spørsmål. Hva vi er som mennesker og hva vi utvikler oss til ligger allerede etablert i den nesten ubetydelige kjernen som en gang var utgangspunktet for livet, sammensmeltingen av to ”enkle” celler. I dette første utgangspunktet ligger samlet alle forutsetningene for det jeg og du er blitt som menneske. På samme måten som for plantene er det klart at utviklingen av våre liv er avhengig av de ytre omstendigheter. Resultatet er avhengig av hvordan vi blir behandlet i oppveksten og hvordan vi behandler oss selv når vi blir bevisste, hvilke opplevinger vi har og hvilken påvirkning vi får. Men forutsetningene for hvordan vi blir, ligger allerede klare i den lille kjernen. 

Både for menneskelivet, plantelivet og alt liv for øvrig er det da selvsagt naturlig å fundere over hvordan dette blir til. Hva er utgangspunktet for hele prosessen? Jeg velger å tro at det er en bevisst vilje, en Gud, som har satt prosessene i gang. At det skulle ha skjedd ved tilfeldigheter er for meg helt utrolig. En forfatter sa en gang følgende; Å tro at denne fantastiske verden er blitt til gjennom et ”big bang” er like utrolig som at en eksplosjon i et trykkeri skulle resultere i et 20 binds leksikon. 

Gunnar Tveit Sandvin
Kirkeverge

lørdag 12. mai 2012

VELKOMMEN TIL KONFIRMASJON I HADSEL KIRKE
Søndag 13.mai 2012 kl. 10:30 og kl. 13:00
Det er 37 ungdommer som skal konfirmeres. Vi gleder oss!


Konfirmanter fra Melbu 6.mai 2012 kl. 10:30


IKKE PILEGRIMSTUR 12. MAI

Her er en del av fjorårets deltakere
Av en for oss uforståelig grunn står det annonse i Vesterålens Avis om at det skal være pilegrimstur i regi av Hadsel menighet 12. mai. Dette stemmer nok ikke. Derimot er det planer om å arrangere slik tur den 20. juni. Og ganske riktig skal turen gå fra campingplassen og følge den gamle kirkeveien over til Hadsel kirke. I juni i fjor arrangerte vi også en slik tur, med flere tankevekkende stopp underveis, i et aldeles nydelig vær. Det var stor oppslutning om turen. La oss håpe det blir slik i år også, men altså ikke før 20. juni.
Vi ønsker alle hjertelig velkommen til å være med - turen vil bli avsluttet med en kort gudstjeneste i Hadsel kirke og grilling nede på prestegårdstunet etterpå.

tirsdag 8. mai 2012

Ingen kirkelige handlinger i Melbu kirke


Sokneprest Sven Becker har i samråd med prosten i Vesterålen besluttet å flytte alle begravelser, vielser og gudstjenester fra Melbu kirke til Hadsel kirke. 
Unntak er gudstjenesten på 17.mai som blir avlyst i år.
Denne ordningen gjelder fram til 31.07.2012.

Vi beklager ulempene dette medfører.

Ordningen skyldes fortsatt pågående arbeid rundt bygging av orgelet i Melbu kirke. 

Gudsord uke 19 - 2012

Konfirmasjonstid og nistepakker

”Vårens vakreste eventyr” har noen kalt disse hektiske vårdagene hvor konfirmantene i hvite kapper vandrer oppover kirkegulvene i landets mange kirker. Svette foreldre og steforeldre synes kanskje ikke forberedelsene har vært like vakre idet uenighetene gikk over i krangel og dører ble smelt igjen.

Men så kommer dagen, og konfirmanten vokser i den hvite kappen sin idet kirkedørene åpnes og orgelet bruser. Konfirmasjonsgudstjenesten er i gang. Og vi synger, vi ber, vi hører en preken. Men viktigst: Hver og en går konfirmantene fram til alterringen. Kneler. Ei hånd blir lagt på hodet og det bes ei bønn. En bønn for konfirmanten og veien videre.

For veien går videre, men hvor og hvordan? Og hvilken nistepakke får konfirmanten med på veien?

”Jammen, æ trur ikkje på Gud, trur æ…” Jeg har møtt mange fjortenåringer som har grublet på om de skulle konfirmere seg eller ikke, og om det skulle det bli kirkelig eller humanistisk.

Og de som grubler mest er kanskje ofte de som er opptatt av å være ærlige; ”Vess æ ikkje e overbevist om at Gud eksistere, da bli det jo feil å konfirmere sæ i kirka”…

Jeg liker sånne ungdommer som ønsker å stå for det de mener og ikke bare dilter etter de andre. Samtidig tåler de en utfordring: ” Hvis du er usikker på om Gud eksisterer, så må du kanskje gi deg selv muligheten til å finne det ut? På konfirmasjonsdagen skal du ikke svare ja til noen ting hvis du ikke ønsker det. Men Gud svarer. Han gir deg et stort ”JA”! Han sier et stort ja til at du fortsatt får være hans barn, og han din gode Far. ”Og se, jeg er med deg alle dager inntil verdens ende.” Matt. 28,20

Men før konfirmasjonsdag, hvite kapper og mange gaver; konfirmasjonstid og undretid.

Hvem er Gud? Hvordan oppnår jeg kontakt??? Og hva med denne Jesus?  Høre og lese om  menneskene som fikk sitt liv endret da de møtte ham. Hva er et godt liv for meg – og for andre? Kan jeg være med på å gjøre verden til et bedre sted?

Så mange spørsmål og tanker som skal tenkes. Om kjærligheten og livet. Men også om sorg og død.

Spørsmål som stilles med latter. Spørsmål som stilles i det største alvor. Og ikke alltid finne hele svaret. Undretid sammen. Åpne nistepakken i det det kneles ved alterringen. Brød og vin. Jesu kropp og blod. Tilgivelse. Nye krefter. Nytt mot. Felleskap.

Og vi som er så heldige å få legge en hånd på konfirmantens hode og be ei bønn på konfirmasjonsdagen: Vi forstår ikke alt vi heller. Vi bare aner at Gud gjør noe stort. Gir konfirmanten velsignelse. Nå. Og inn i framtiden. Intet mindre. Ei solid nistepakke på veien.

Kjersti Bildøe Ryan
prestevikar i Hadsel og Vesterålen.

søndag 6. mai 2012

Konfirmasjonsgudstjenester i Melbu kirke med god stemning

Over 500 glade mennesker var med og feiret våre 26 konfirmanter i Melbu kirke idag! En flott og viktig dag i konfirmantenes og menighetens liv. Tusen takk til alle som har vært med å gjort denne dagen så flott for ungdommene! 


Fra øvingen på fredag... - gruppe 2

torsdag 3. mai 2012

Gudsord uke 18 - 2012


Er folkekirken liv laga? Ja, hvis bare…..

Av Olav Holten, prost.

Kan folkekirken dø?
Selvfølgelig kan den det!
Det overlever nemlig ikke av seg selv.
Hva skal til for å holde folkekirken i live? Hva skal til for å bevare den?

Det vil ikke hjelpe å tviholde på Statskirken, som mange har ”klokkertro” på. Det vil heller ikke på sikt hjelpe å forsøke å sikre folkekirken med lover og regler som i den ”statskirke light” som vi er  i ferd med å få nå. Jeg anser det som helt sikkert at kirken ikke vil få tilstrekkelig økonomi til å drive sin virksomhet godt. Staten vil gi kirken støtte, ja, på linje med alle andre registrerte tros- og livssynssamfunn. Men langt fra nok!
Da er det ikke til å unngå at det vil kreve mer av det enkelte kirkemedlems vilje til å støtte opp om folkekirken også økonomisk, enten i form av en eller annen type kirkeavgift eller ved fast givertjeneste e.l. Det å drive en kirke gjør seg ikke av selv, det koster. Og må koste, som alt annet. Da må dem som ønsker å beholde kirken være villig til å støtte den regelmessig også med penger. Jeg frykter vi ikke kommer utenom dette på sikt, selv om vi ikke er der ennå.
En annen faktor er likevel av vesentlig større betydning.. Det ikke å gå i kirken, det ikke å bruke den, er faktisk med på å undergrave dens eksistens. ”Den danske kirke dør av at folk selvfølgelig ikke går i kirke hver søndag!” Slik var åpningsordene i en artig dansk bok jeg skaffet meg på sekstitallet. Utsagnet er satt på spissen, ja, men det er mye sant i det.
Det å tro innebærer faktisk en viss porsjon trofasthet. 
Trofasthet,
raus giverglede,
personlig oppmøte og
en sunn vanekristendom er av det som aller best garanterer folkekirkens fortsatte eksistens i våre lokalsamfunn. Hvis dette ikke kommer på plass i større grad enn i dag, frykter jeg at vi på lang sikt ikke vil ha muligheter for å opprettholde folkekirken som landsdekkende.
|Og det ville verre synd.
Kirken vil nok overleve. For den har Guds løfte på at ”Dødsrikets porter skal ikke få makt over den” (Matt 16,18b). Men jeg vet ikke om folkekirken vil være i stand til å overleve.

onsdag 2. mai 2012

FLINKE HENDER I MELBU KIRKE 2.mai 2012
Førstkommende søndag skal vi feire konfirmasjon av 26 flotte ungdommer i Melbu kirke og medlemmene i Melbu kirkeutvalg kom sammen til vaskedugnad i kirka onsdag ettermiddag for å gjøre kirka ekstra fint til den store festdagen. Benkene ble vasket, støvsugeren gikk for fult...nå lukter det grønnsåpe og er strålende rent. En liten kaffepause var det selvfølgelig også tid til. Nå ønsker Melbu kirkeutvalg alle hjertelig velkommen til konfirmasjon i vår fine kirka på Melbu!

Kenneth Johansen, Terje Skare, Frøydis Brustad og Christina Becker tar en liten kaffepause...

... mens Gunnar Andreassen støvsuger...