tirsdag 27. november 2012

Gudsord uke 48 - 2012

Nåde over nåde

Søndagen som var, var den siste søndagen i kirkeåret og har fått navnet domssøndag. Dette er en gudstjeneste som fort gir dårlig smak i munnen. Vi vet at dette er en dag der folk før oss har opplevd seg dømte, ydmyket og redde. Og på en eller annen måte så sitter dette i kroppene våres ennå, selv om vi kanskje ikke var der selv og opplevde det. Hva tror vi at vi skal bli dømt for? Og hva er dom? Er det frykten for å stå naken og avledd, for det å bli avslørt? Er det det samme som ydmykelse? Er dom straff? Det er jo ikke det, men i noen av våres kropper er det det, det handler om. Ydmykelse og straff.
Dommen handler ikke om deg og om meg. Det handler ikke om oss på et individuelt plan. Dommen handler ikke om at vi behøver å måtte ta alt personlig og si at alle verdens lidelser er min eller din feil. Vi er handlende mennesker som gjør riktig og galt, vi har potensialet til å bli bedre. Å handle riktigere og riktigere og riktigere. Det er derimot viktig å huske på at dommen er tett sammenved med nåden. Dommen kan bare ses i lys av Jesu milde handlinger. Og den er ikke framtiden, den er nå.  Det er som vi hører i saligprisningene i Matteusevangeliet: ” Salige er de som er fattige i ånden, Salige er de som sørger, Salige er de ydmyke, Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, Salige er de barmhjertige, Salige er de rene av hjertet, Salige er de som skaper fred, Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld” Det er det det handler om, verken mer eller mindre. Det retter seg mot oss som et kollektiv, som én menneskehet. Vi er i en ring, vi står ikke alene i den og vi føyer oss inn i rekken av de som kom før oss og de som kommer etter oss.
Det som ødelegger verden står vi sammen om, for det er mellom oss all urett skjer. Men det er også mellom oss kjærlighet tar form, får uttrykke seg og bli legemliggjort, slik Guds kjærlighet ble legemliggjort for oss i Jesus Kristus. Likevel er det ubehagelig, den friksjonen vi møter på ved dette ordet dom, det utfordre oss. For alt henger ennå ikke sammen og det vil det heller ikke gjøre nå. For vi ser som i et speil i en gåte. Det er i møtet mellom mysteriet dom og mysteriet frelse at alt kan åpne seg, slik at nåden kan regne ned og vi kan stå der nakne og trygge. Nåde over nåde i tro håp og kjærlighet.

Andreas Ihlang Berg
Prestevikar

tirsdag 20. november 2012

Gudsord uke 47 - 2012

Haugianere 

Dette er tittelen på et maleri malt av Adolph Tidemand i 1848. Det skildrer en lekpredikant som står på et lavt bord og taler til en forsamling i et lite lokale. Her er både unge og gamle og fra ulike samfunnslag. En person ligger også til sengs. Det er skildring av et husmøte i en privat heim. Haugianerne er bevegelsen som oppsto etter lekpredikanten Hans Nielsen Hauge fra Tune i Østfold som levde for 200 år siden.  

Han fikk sitt kall fra Gud til å forkynne mens han gikk og pløyde på åkeren en dag i 1796. Fra den dag startet en virksomhet som førte ham over hele landet. Svært mange samlet seg til forkynnelse om å vende om til Gud og ta Jesu frelse på alvor i sitt personlige liv. Han forkynte også gjennom at han skrev bøker som ble spredt i voldsomme opplag. Forkynnelsen hans utfordret egentlig ikke kirkens lære, men prestestanden ble sterkt utfordret. Konventikkelplakaten av 1741 forbød lekfolk å forkynne uten sogneprestens godkjennelse. Derfor ble han stadig arrestert, men løslatt igjen etter kortere eller lengre tid. I 1804 ble han arrestert for 10. gang. Da ble han sittende i fengsel i mange år og etter det ble det lite reising med ham. 

Det som gjør at Hans Nielsen Hauge er blitt husket i ettertid er, i tillegg til at bevegelsen ble en livskraftig bevegelse som preget mange mennesker, hans engasjement i næringslivet. Fabrikker og virksomheter over hele landet ble startet opp etter idé og oppfordring fra ham. Der han så muligheter tilskyndet han virksomhet både med kunnskap og kapital. Gjennom boksalg og egen næringsvirksomhet ble han til tider en rik mann, noe som også ble oppfattet som en trussel i offentligheten. 

Hans Nielsen Hauge har fått ny aktualitet igjen i dag. Det moderne næringsliv har fått øynene opp for Hauges næringspolitiske tenkning ved at etikken er en nødvendig del av hele virksomheten. Næringslivets Hovedorganisasjon har støttet seminarer for å bringe Hauges tenkning inn i norske bedrifter. Samtidig med at kristen etikk i næringslivet aktualiseres ser vi samtidig at etikk og moral er viktig i alle menneskers liv. 

Gunnar Tveit Sandvin
kirkeverge

tirsdag 13. november 2012

Gudsord uke 46 - 2012

Guds tårevåte hand

Jeg liker å gå langs stranden. Jeg liker å lete. Å lete etter noen skatter: skjell, steiner, sneglehus i alle slags størrelser og alle slags former. Det er så mye å oppdage og å undre seg over. På nesten hver tur plukker jeg noe med meg og bærer det med meg hjem. Det hender at jeg til tider holder utkikk etter noe spesielt fint og så begynner jeg å lete etter det og blir helt oppslukt i det. Og det er ofte at jeg kommer hjem med mange ekstra fine eksemplarer, men ikke rent sjelden med noe jeg egentlig ikke lette etter. Hva holder du utkikk etter på strandkanten? De fine, hele, makeløse skjellene med fine former? Blir du ekstra glad når du finner en sjelden eksemplar, som du ikke ennå har fra før eller kanskje ikke engang sett før? Ja, det liker jeg også. Men i det siste er det noe annet som har fascinert meg enda mer: skjønnheten av det ufullkomne. Skjell som mangler et stykke, fargespillet i de små bitene av kamskjellen, eller sneglehus som åpenbarer dens fascinerende innsiden først når den ikke er hel. Jeg står ved havet og tenker på hva slags reise denne slitte skjellen har lagt bak seg, hvor mange stormer og bølger den har vært midt oppi. Alt det bærer med seg, blir synlig i dets knuste og ødelagte utseende. Denne måneden feirer vi i våre kirker minnegudstjenester i anledning allehelgensdag. Vi minner dem som har dødd og ble gravlagt fra våre menigheter og danner ring rundt dem som sørger, savner og har det tungt. I Bibelen skriver profeten Jesaja ”Han skal oppsluke døden for evig. Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. Fra hele jorden skal han ta bort det skjensel hans folk lider. For Herren har talt.” (Jes. 25,8). Tenk deg: som en mor eller far som tar det gråtende barnet sitt i sin favn og stryker over dens ansikt, og tørker tårene av kinnet, slik beskriver Bibelen Guds møte med oss. Og legg merke til denne viktige detaljen: handa som tørker tårer, må selv bli våt - av våre tårer. Alt det vi må bære i livet, har Jesus båret. Han har båret våre lengsler, vår sorg, vår smerte. Når vi gråter faller tårene på Ham. I denne enkle handlingen – da Han tørker tårene våre, vises Guds vesen og hans lengsel: Han vil trøste sine elskede mennesker, Han vil trøste deg og gjør deg hel. Gud tar imot sine som kommer med både tårer og andre merker fra vandringa gjennom livet. Ha en velsignet uke!

Christina Becker, menighetspedagog

tirsdag 6. november 2012

FVT-EVT


Gudsord uke 45, sokneprest Sven Becker

Endelig har vi fått en avklaring - i det sekulariserte samfunnet blir tid noe relativt. 
Grunnen er at vi trenger litt mer romslige uttrykk enn «Før i tida», «manns minne», «den gang».

Nå er vi altså igang med å definere tidsregningen på nytt - eller vi? Ihvertfall Store Norske Leksikon. Når «før Kristus (f.Kr.)» og «etter Kristus (e.Kr.)» nå blir byttet ut med «før vår tidsregning» og «etter vår tidsregning» da blir det på tide å feire Vårherres oppstandelse på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.

Et spennende perspektiv på dette er jo ønsket om at ting skal bli så verdinøytrale. «Før vår tid» er da - når? Det morsomme er at det hele koker ned at «vår tid» allikevel er Vårherres - uansett om man velger å skrive Kristus eller ikke - forblir vel året 0 året null?

Eller blir det sånn som med «manns minne» - som i noen sammenheng ikke strekker seg lenger enn to uker. Da blir «etter vår tid» et rimelig oversiktlig tidsrom på to uker tilbake og fra nå av og framover… eller?

Det finnes forskjellige kalendere - kanskje flere enn vi til daglig er klar over: 
Armensk kalender, Astronomisk årnummerering, Bahaikalender, Bengalsk kalender, Berberisk kalender, Buddhistisk kalender, Kinesisk kalender, Koptisk kalender, Etiopisk kalender, Regnskapsår, Germansk kalender (fortsatt i bruk av Ásatrúar), Gregoriansk kalender, Hebraisk kalender, Hinduistisk kalender, Indisk nasjonalkalender, ISO-uke, Iransk kalender, Irsk kalender, Islamsk kalender, Japansk kalender, Javanesisk kalender, Juliansk kalender (fortsatt bruk av den ortodokse kirke for å beregne påske), Revidert juliansk kalender, Malayalamsk kalender, Mayakalender (deler er i fortsatt bruk av Maya-indianere), Nanakshahi kalender, Nepalsk kalender, Nepal Sambat, Runic calendar (fortsatt i bruk av Ásatrúar), Tamilsk kalender, Thai månekalender (fortsatt i bruk for noen Thai-helligdager), Thai solkalender, Tibetansk kalender, Zoroastrisk kalender (inkludert Parsi) (en stor takk til Wikipedia for oversikten)

Jeg ser jo at enkelte må ha savnet en «norsk kalender» - men nå er vi et skritt nærmere oppfyllelsen, med FVT-EVT inndelingen - da kan vi endelig kvitte oss med den utenlandske, gregorianske, kalenderen og en nyere norsk standard på verdinøytrale datoer. Eller?