fredag 26. april 2013

GUDSORD UKE 17


BØNNEN SOM FORENER

Ett sentralt tema i kommende søndags evangelietekst i Joh.17,6-11 handler om Jesu forbønn, Jesus ba for sine disipler, kvelden før han døde på korset. En sentral del av bønnen lød: ”Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.”
Det er trygt å vite at Jesus fortsatt ber for sine, når vi ikke helt vet hva vi skal be om eller opplever det tungt å be. Det gir hvile å vite at Jesu daglige omsorg også handler om å bli bedt for av en som kjenner den enkelte av oss og har en omsorg som er bunnløs.
Jesu bønn handler om at du og jeg må bli bevart i tilliten til Jesus gjennom alt det som møter oss i livet. Da kan vi nå fram til ”huset med de mange rom” – til Guds rike uten plassmangel, nød eller død. Der vi knyttes nærmere Jesus, knyttes vi samtidig nærmere hverandre på tvers av menneskelige skillelinjer.  

Stig Are Leiros, prostiprest

torsdag 18. april 2013

GUDSORD UKE 16


Marta og Maria


Husker du historien om Marta og Maria, de to søstrene som var blant Jesu nærmeste venner? Den best kjente historien er kanskje om da Jesus besøkte dem og Maria satte seg ned ved Jesu føtter for å høre på ham, mens Marta stresset rundt for å ordne i stand til gjesten. Ja, hun ble sint på Maria som bare satte seg ved Jesu føtter og ikke ville være med ordne alt i stand FØR de satte seg ned. Jeg tror at spesielt vi kvinner godt kan forstå Marta. Vi er litt sånn «skal bare…», ikke sant?

De siste månedene har lært meg mye om hvor lett det er å bli en «skal bare- person»: En som prøver å ordne alt slik at andre skal ha det så bra som mulig, som stadig ser noe som skulle vært gjort. En som aldri har tid til å sette seg ned og tenke og lytte. En som sjelden sier nei til noe(n) som trenger en. Men også en som trives med at livet er sånn, som føler seg nyttig og som kanskje kan bety noe positivt for andre.

I utgangspunktet er «ja- mennesker» flotte for fellesskapet. Ja, til og med regjeringsmedlemmer har sagt at «uten det frivillige stopper Norge».

MEN: Vi mennesker trenger å vite hvem vi selv innerst inne er. Hva ville du ha svart om jeg spurte deg direkte: Hvem er du? Da jeg selv fikk spørsmålet for noen måneder siden, visste jeg faktisk ikke svaret. Det var en sjokkartet opplevelse. I min tjeneste for andre mennesker hadde jeg på en måte mistet meg selv. Jeg var blitt en slags robot, uten å være oppmerksom på det.

Nå har jeg brukt tid på å tenke på hvem jeg er og hva som er viktigst i mitt liv. Det er fortsatt viktig for meg å være til for andre mennesker, slik Marta var. Men jeg har sett at Marias rolle er mye, mye viktigere. Hun satt først ved Jesu føtter, der hun kunne hente kunnskap og styrke til seg selv, før hun gikk i gang med å hjelpe andre. Ja, selv Jesus gikk i blant avsides for å være alene, for å finne seg selv, for å hente styrke til å være noe for andre. Den som gir til andre, trenger selv en kilde for påfyll. Hvor er din kilde? Hvor henter du din kraft?

«Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke» Jes. 40, 29

Ha en velsignet uke!

Ingrid Bergquist

Diakon

 

 

 

mandag 15. april 2013

KONFIRMASJON 2014

Nå nærmer det seg konfirmasjon for årets konfirmanter.
Samtidig er det for oss på tide å forberede opplegget for neste års konfirmanter.
Årets 8. klassinger har fått brev fra kirken sentralt i Oslo med tilbud om konfirmasjon. Hadsel menighet har fått tilsatt ny menighetspedagog som er på plass 1. juni. Vi vil derfor komme tilbake senere på våren med datoer for innskriving av neste års konfirmanter.
Det vi kan si allerede nå er datoene for konfirmasjon i 2014.
Det blir i
Melbu kirke 4. mai
Hadsel kirke 11. mai
Grønning kirke 25. mai
Sand kirke 1. juni
Innlandet kirke 29. mai (Kristi Himmelfartsdag)

lørdag 13. april 2013

GUDSORD UKE 15


Barnetro

Mange mennesker gir uttrykk for at de går ikke så ofte i kirka, med de har da sin barnetro. Men hva betyr det å ha sin barnetro? Begrepet barnetro har trolig kommet inn i språket gjennom Lapp-Lisa sine utallige framføringer i ønskekonserten av ”Barnatro” Hun sang den inn på plate i 1936, og mange er det som har hørt ordene; ”Har du kvar din barnatro ifrån hemmets lugna bo ..”. Videre handler sangen om den trygghet i Gud en opplevde som barn. Her er ikke så lite nostalgi i å tenke tilbake på barnets opplevelse av ”moders favn”. Og i refrenget heter det; ”Barnatro, barnatro, til himmelen du är en gyllne bro”. For svært mange er begrepet barnetro synonymt med at de har en Gudstro, en tro som skal hjelpe dem til himmelen. De kan kanskje ikke si så mye mer om hva det handler om, nettopp fordi de ikke går så mye i kirka eller på annen måte tilegner seg kunnskap om hva troen innebærer.
Er barnetroen en god nok tro? Ja, Jesus sier jo ”la de små barn komme til meg”. Å komme til Jesus er å tro. Samtidig er barnetro noe annet enn voksentro. Det forventes at vi i vårt trosliv utvikler oss på samme måte som på andre områder i livet. Vi trenger større kunnskap om hva troen innebærer. Dette har vi tilgang til både i Bibelen og i forkynnelse som foregår både i kirken og i andre sammenhenger. En voksentro forhindrer likevel ikke at du kan ha ”kvar din barnatro ifrån hemmets lugna bo”.
En annen svensk sanger, visesangeren Stefan Sundstrøm, har nettopp, i samarbeid med nord-norske musikere gitt ut CD som er tatt opp på Træna. Åpningslåten her har refrenget; ”Hej hej hej Lou, ta vara på din barnatro”. La det være dagens oppfordring til oss alle. Ta vare på vår barnetro. Og la ikke barnetroen bare være nostalgi selv om det også kan ha sin verdi. La oss tilegne oss kunnskap om hva troen innebærer.

Gunnar Tveit Sandvin, kirkeverge

GUDSORD UKE 14


Hvor blir det av våren?

Her om dagen sto jeg i en time og måket meg vei ut av utkjørselen min. Den er ikke så utrolig lang, men all snøen som har kommet i det siste gjorde det nødvendig og jeg ville nødig bli stående fast i den samme utkjørselen som jeg hadde gjort et par dager tidligere. Den morningen jeg kjørte meg fast, skulle jeg skynde meg for å rekke både ferge og gudstjeneste, og hadde ikke tid til å komme i nærkontakt med det våte elementet snøen. Jeg rygget ut og før jeg visste ordet av det satt jeg fast i den ene snøfonnen. Takket være en snarrådig organist, snill kaptein og tålmodige passasjerer ventet de på en noe flau prest som kom seg over litt forsinka. Bilen sto fortsatt igjen, men det var ikke mye å gjøre med det akkurat da.
Da jeg kom hjem igjen sto bilen der fortsatt og jeg visste egentlig ikke helt hvordan jeg skulle få den løs. Da er det bra med gode naboer som støttende hjelper til, selv om man bare er på det jeg kaller ”nikk-stadiet” med hverandre, de kom over og fikk den løs.
Så nå måker jeg, men jeg synes fortsatt ikke det er det morsomste å gjøre i verden. For å være helt ærlig synes at Vår Herre snart kan la solen titte frem til fordel for snøbygene. Jeg er kanskje en bortskjemt Østlandsgutt, som er vant til at mars bringer med seg litt mindre snø enn januar, men jeg påberoper meg retten til like fullt å ønske våren velkommen. For hvem vet hvor mange ganger en ferge venter på presten som nok en gang har satt seg fast fem meter fra husveggen. 

Andreas Ihlang Berg, vikarprest