onsdag 26. juni 2013

GUDSORD UKE 26

Når vi reiser sørover i Europa er det svært vanlig at kirkehusene er åpne for tilfeldig besøk. Slik burde det ideelt sett være overalt, også her hos oss. Men det krever en viss bemanning og oppfølging. På sommerstid er mange kirker i Norge åpne for turister. Her hos oss er det særlig Hadsel kirke som er etterspurt fra veifarende som drar forbi. Også i år er Hadsel kirke med i ordningen ”Åpen kirke”. Fra i går og fram til 2. august vil kirken være åpen mandag til fredag mellom kl. 11.00 og 15.00.

Kirkerommet er et rom forskjellig fra andre rom. For det første er det et rom som er innviet til Gud, til gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Dessuten er det fylt opp med symboler som bringer tankene inn på tilværelsen utenom oss selv. Ofte er det dessuten gamle gjenstander som setter vår tilværelse i sammenheng med de menneskene som har levd i det samme huset og opplevd de samme tingene fra lang tid tilbake.

En pilegrim, enten en går til fots eller kjører i bil, kan ha behov for hvile. Da kan det være godt å finne en åpen kirke der en kan hvile føtter og tanke. Å sette seg ned i ro og fred gir hvile for sjelen. I denne tilstanden kan du på en spesiell måte la Gud snakke til deg og bli bevisst hans nærvær. Kanskje du ikke er vant til å be? Å sitte i ro i et kirkerom kan være en bønn i seg selv.

I tillegg til å opplevelsen av rommet kan en også oppleve å være en del av kirken, d.v.s. være en del av et felleskap – et ”samfunn av de hellige”. Det er Bibelen som kaller oss hellige, ikke fordi vi er perfekte på noen måte, men fordi vi er elsket av Ham som er hellig. Gud elsket oss så høyt at han sendte sin sønn, Jesus Kristus, til soning for det som ikke er perfekt, og han sendte sin Hellige Ånd til trøst, opplysning og oppmuntring. Mye av dette finner vi gjerne uttrykt rundt oss i kunst og symboler når vi setter oss ned i kirkerommet.
Stikk innom en kirke der du ferdes i sommer!

Gunnar Tveit Sandvin
kirkeverge

tirsdag 18. juni 2013

GUDSORD UKE 25

Jesus fortalte ei likning om fariseer og toller som kom for å be i tempelet   Fariseeren ba og sa: ’Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der..   Mens tolleren  hadde det annerledes, han sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig!' Jesus sa om de to : Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
For et par år siden så hadde jeg ansvar for hesteleir for barn helt sommer. Jeg samlede sammen 40 islandshester rund omkring de var i ulike farger, alder og . Det var en del mobbing blant hestene og de var ikke bestandig enig med hverandre selv om de var snill og blid mot barna.. Jeg så etter hvert at fire hester var bestandig sammen. De lekte sammen, lå sammen, spiste sammen og ikke bar det, de ønsket at gå sammen på tur. De var bara sette seg i rekke og gikk uten å barna fikk ha så mye med det.  Hvis noen av de andre hestene kom i nærheten så fikk de spark. De fire var ei gruppe og jeg så at de følte seg annerledes en de andre. Hestene hadde ikke samme eier, kjente ikke hver andre frå før. Det eneste som var i felles var den fakta at de alle var hvit. Ja merkelig nok, de var hvit de fire og de så ut som de og  lagde merke til det.
Det er noe med oss menneskene som fører til at vi liker å dele oss i grupper: Ofte  er vi skeptiske når det handler om andre grupper. Det blir oss og så er det de andre.  Vi tror vi vet sannheten, kjenner hva som er best for alle, mens de andre tar feil. Vi er bedre på alle måter ikke sant? Men husk: hva Jesus sier: ”For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal setes høyt”. Gud hjelpe oss til at be: 'Gud, vær meg synder nådig! Det trenger vi og hjelp til at leve sammen i fellesskap med alle våre forskjeller og vår ulike bakgrunn og ta imot alle andre som brødre og søstre. Omsorg og neste kjærlighet er viktig å ha og vise frem.
Arnaldur Bardarson, sokneprest

torsdag 13. juni 2013

GUDSORD UKE 24


”HØSTEN ER STOR”
Vi møter ordene av Jesus i kommende søndags prekentekst fra Matt.9,35-38. Teksten omhandler Jesus som gikk rundt og fortalte om Guds rike, samtidig som han helbredet. Når Jesus så menneskene, ble han dypt beveget over hvor hjelpeløse de var, som sauer uten gjeter.
Situasjonen betegner også vår tid. Det handler om den smerte og angst som sykdom påfører oss, men også lengselen etter trygghet og retning i livet, noe å finne hvile i og kraft fra, noe trygt å se frem mot.
”Høsten er stor”, sa Jesus. Det sier bonden som ser ut over sitt frodige potetland om høsten. Da er det tid for å ta vare på avlingen. Kanskje har noe modnet også i deg over tid – denne lengselen, som jeg har prøvd å beskrive? Jesus vet om den, fordi han bryr seg om deg. Han er klar til å ta vare på deg og gi deg den trygghet du lengter etter. Så overgi deg til ham! Også andre bærer en lengsel! Be om at også de må få hjelp til å bringe den til Jesus – kanskje DU er det redskap han vil bruke?

Stig Are Leiros
Prostiprest

mandag 10. juni 2013

INNSKRIVING AV KONFIRMANTER FOR NESTE ÅR.

Det vil bli innskriving av konfirmanter for neste år torsdag 13. juni.
For konfirmantene på Melbu blir det innskriving i Melbu kirke kl. 18.00
For konfirmantene i Grønning og Hadsel kirke blir det innskriving på Stokmarknes menighetshus kl. 19.30. Det vil skje i storsalen i 2. etasje.
Nye konfirmanter og foresatte er velkommen.

Når det gjelder innskriving på Innlandet og Sand vil vi komme tilbake til det i brev.

Hilsen kirkevergen

fredag 7. juni 2013

GUDSORD UKE 23

DU KAN HA GÅTT GLIPP AV NOE
Var du i kirka i påsken? Ikke det? Da kan du ha gått glipp av noe!
         Slik skal en prest ikke skrive!  Alt maset om å gå i kirka irriterer mennesker. Det skal folk ha seg frabedt! Og de vil ikke høre at det er viktig heller.  For det er det ikke. Det har «de» bestemt! Dermed basta!
         Og når vi prester så drister oss til å gjøre det likevel, og kanskje i tillegg også sier at det er nødvendig, så får vi jo høre: Dette er tåpelig. Og derfor provoserer det når vi prester maser om det! Det er jo ikke det det kommer an på! Eller?
         I løpet av denne påsken har det likevel slått meg at de som ikke var i kirka da, kanskje har gått glipp av noe, kanskje mye! Jeg fikk, selv høve til å følge Skjærtorsdag, Langfredag, Påskenatt og 2. Påskedag i Hadsel kirke. Søkningen til gudstjenestene kunne godt ha vært bedre, spesielt på Skjærtorsdag og Langrfedag.
         Vi var vitne til og ble tatt med i et drama, bokstavelig talt.
         Skjærtorsdag ble alteret avkledd ved gudstjenestens slutt for å markere at fra nå av skulle ikke nattverden feires fram til påskens begynnelse. Fra nå av var det «tørt», fra nå av var det ikke føde. Nå var det faste, også i kirka!
         Langrfedag kom vi til en annerledes kirke. I tillegg til et tomt alter var alterskapet dekket av et blått klede. Og inni alterringen lå det et nakent kors. Etter å ha lyttet til Jesu lidelseshistorie, hørte vi at spikrene ble slått inn i korset. Det gikk nesten gjennom «marg og bein» på oss, slik opplevde i hvert fall jeg det! Deretter ble korset reist opp og festet på alterringen.
         Påskenatt og 2. påskedag var alteret de,kket på ny og alterskapet tilbake i all sin prakt! Vi fikk oppleve at livet kom tilbake til oss, i form av at kreftene fra Kristi oppstandelse ble «sluppet løs» for oss, i oss og imellom oss.
         Det å få være med på dette var stort. Og det unner jeg mine medmennesker. Det gir mening for og perspektiv over livet. 
Det var godt å få med seg! Og det fikk jeg i påsken.
Var du ikke i kirka i påsken?
Da gikk du glipp av noe!

Av Olav Holten, prost