fredag 30. august 2013

GUDSORD UKE 35


Temaet mitt i dag er det enkle ordet «takk». Alt som barn læres vi opp til å takke når vi får noe. Mange er flinke til å takke, enten det gjelder hjelpsomhet, komplimenter eller andre ting. Det finnes også mennesker som «aldri» takker for noe Da er det lett å tenke at de tar alt som en selvfølge. Jeg tror at å si ordet «takk» til et annet menneske gjør noe med oss begge: den som takken rettes mot føler seg litt mer verdifull, og den som sier takk kjenner på takknemlighet.

For mange år siden var vi flere som likte å synge den tyske sangen «Danke» (takk). Sangen er oversatt til norsk og handler om å takke Gud for alt. Vi kan takke for opplevelsen av vakker natur, fuglesang, alt det vakre rundt oss, osv. Det er uendelig mye å takke for, bare vi gir oss tid til å tenke etter og se oss rundt.

Å takke medmennesker for hjelp, støtte, oppmuntring, e.l. er viktig. Det gjelder ikke minst de vi er sammen med hver dag, de som er oss nærmest. Det er ingen selvfølge å ha mennesker som står en nær. Men Gud er alltid nær, enten vi merker det eller ikke.

Som kristen tror jeg at det er Gud som har gitt oss alt vi har og opplever. Takker du og jeg ham? Det er bestandig lettere å be om noe enn å takke. Kanskje kan oversettelsen av «Danke» lære oss å gi Gud ære og takk for alle ting?

Takk Gud for vakre morgenstunder, Takk Gud for hver en dag du gir.

Takk, Gud for dette stor under, du fra synd meg frir.

Takk, Gud for alle gode venner, Takk, Gud for hjem og folk og land.

Takk, Gud for hjelp når hat jeg kjenner, så jeg tilgi kan.

Takk Gud for arbeid og for yrke, Takk, Gud for gleder på min vei.

Takk, Gud for hvile og for styrke, alt er gitt av deg.

Takk Gud, for sorg og motgangstider, Takk Gud, for hvert et trøstens

ord. Takk, Gud for hjelpen når jeg strider troens strid på jord.

Takk, Gud for ord og sakramenter, Takk, Gud for tro og kjærlighet.

Takk, Gud for gleden din som venter oss i evighet.

Takk, Gud for skriftens klare lære, Takk, Gud at den for meg ble sann.

Takk, Gud jeg vil deg takk frembære at jeg takke kan.

 

Ingrid Bergquist

diakon

fredag 23. august 2013

GUDSORD UKE 34

VALGKAMP MED BISMAK
Valgkampen er virkelig en kamp. I kampen tas mange våpen og knep i bruk. Ett av disse knepene er å lete etter mangler og motsigelser hos motstanderne. Det kan for eksempel være å minne motstandere om hva de har sagt i avisintervju eller hvilke politiske saker de har støttet (eller ikke støttet) tidligere. Alle ønsker å framstå så attraktive som mulige overfor velgerne, ofte på bekostning av motstanderne. Egentlig er vel dette noe vi har i oss alle sammen, men det blir så tydelig og forstørret i en valgkamp. Jeg hadde ønsket meg større redelighet, troverdighet og ydmykhet i det som sies i debatter og partiutspørringer. Lyver de? Kanskje benyttes det av og til løgn også. Saken er i alle fall at alle partier vet at de lover mer enn det er mulig å gjennomføre.

Det som diskuteres er i altfor stor grad knyttet til økonomi, så som inntekt, skatt og velferdsgoder av mange slag. I tillegg snakkes det en del om miljø/oljeboring, om skole/utdanning og om sykehjemsplasser. Alt dette angår oss direkte Det meste her handler også i grunnen om økonomi. Det er penger det handler om hele veien. I debattene tegnes bilder av hvor godt det skal bli når ”vi tar over styringen” (eller om ”vi får fortsette styringen”). Vi blir sittende igjen med et bilde av at samfunnet vårt er elendig og har så store mangler. Riktignok kan mange ting bli bedre, men vi lever i et av verdens beste samfunn å bo i. Det gjenspeiler ikke valgkampen.

Likevel må vi minne hverandre om at valgkampen selvfølgelig er resultat av at vi har et fungerende demokrati. Vi står fritt i å si og mene det vi vil. Og vi står selvsagt fritt til å stemme det vi vil. Vi står også fritt til å tilhøre den religion vi vil. I det religiøse bildet finner vi innslag av helt andre ting enn det valgkamp og økonomi handler om. I sist søndags prekentekst i kirkene sier Jesus til oss: ”Dette er mitt bud til dere; Elsk hverandre”. Det kunne være behov for mer kjærlighet både i valgkampen og i samfunnet for øvrig.

Gunnar Tveit Sandvin
kirkeverge

mandag 12. august 2013

GUDSORD UKE 33


Grunnskaden i menneskelivet, roten til all synd, er hovmod og egoisme. Det ydmyke sinn tar kraften av synderoten, fordi det åpner veien for Guds nåde helt inn til det innerste av vårt vesen. Den kristne som mister det ydmyke sinnelag, han mister også Guds kraft.

    Bibelen forteller ganske klart, at Jesus var et alminnelig menneske. Som et vanlig menneske kunne han bli trett og mismodig. Han spiste og sov, han ble tørst og sulten, han følte glede og sorg. Slik var han undergitt alle de begrensninger, som følger med vår menneskelige natur. Han var et vanlig menneske, som en av oss.

    Jesus talte og lærte med en myndighet og autoritet, som bare tilkom Gud selv. Han helbredet syke, vakte opp døde, og tilga synder. I kraft av sin egen suverene vilje og makt ga han mennesker del i Guds rike og demonstrerte derved for all verden, at han var Gud lik, ja, at han selv var Gud.

            Det er godt å vite og tro at han, som i dag sitter ved Guds høyre hånd og har all makt i himmel og på jord - at han har gått her på jorden, som en av oss. Jesus brøt ned skillelinjer. Han ville møtt den som ingen møter, og elsket den som ingen elsker.

Han bøyer seg ned til deg, famlende, lengtende, tørstende menneskebarn, og rører ved ditt hjerte. Og han sier: Jeg har noe å gi deg, noe, som du ikke kan få hos noen annen, bare hos meg. Det gjelder bare å komme og ta imot - gratis - av nåde. Lukk hjertet opp og du lukker det opp for livet!

 
Ingibjorg Johannsdottir menighetspedagog i Hadsel