tirsdag 24. desember 2013

GUDSORD UKE 52


VELSIGNA DU DAG

I år kan vi synge Trygve Hoffs nord-norske julesalme rett fra den nye salmeboka! Det blir ei velsigna juleopplevelse. Trygve Hoff har skapt en særegen atmosfære i denne julesalmen. Som en slags blanding av Petter Dass og Alf Prøysen. Det er som de evige ordan flytter heim. Her til oss. På våre breddegrader. Selv om det er langt "sør tel Betlehem".


Det er ord om håp og ei utstrakt hand. Det er budskap om fred og ei bønn om velsigning. Selv i den hardaste ria og den mørkeste mørketida. Trygve Hoff deler juleevangeliet med oss i et slags minimumsspråk. Men du verden så vakkert og så innholdsmettet.

Noen synes det kan bli litt vel mye karrighet og stusselighet i beskrivelsen av livet her nord i denne julesalmen. Men salmen er skrevet for en generasjon siden. Da var forholdene og følelsene annerledes. Og det er viktig å bære med seg historien inn i julefeiringa i vår overflodstid. Vi trenger å se dem som fortsatt kjemper for å overleve. For jula dreier seg om å se vår egen avhengighet av Vårherre, og av det som skjedde i Betlehem for så mange generasjoner siden. Og dele av den velsignelsen i har fått del i her i vår flik av verden i vår tid.

"Du ser oss i mørketidslandet.

Du signa med evige ord

husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord"!

Velsigna jul ønskes fra biskop Tor B Jørgensen og fra kirka i Sør-Hålogaland.

 

 

tirsdag 17. desember 2013

GUDSORD UKE 51


Noen kjenner mitt navn

Overskriften er hentet fra tittelen på en bok av Lawrence Hill, som jeg leste for et par år siden. Den forteller om ei voksen afrikansk dame som ble bortført da hun var 11 år og solgt som slave til hvite mennesker. Her ble hun bl.a. titulert som «nigger» og lignende ord. Men en dag møter hun en mann fra landsbyen hun opprinnelig kom fra, og han utbryter: «Aminata!» For første gang siden hun var liten blir hun tiltalt med sitt virkelige navn. Fra da av endrer Aminatas liv seg. Hun har et navn. Det gir verdi i seg selv. Det finnes noen som kjenner hennes navn!
De fleste av oss kjenner våre navn og opplever at andre tiltaler oss ved hjelp av dem. Det gir oss en verdi.
Men det finnes kun èn som kjenner hver enkelts navn, nemlig Gud. I Jesaja 43 står det: «Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.» Han vet hvor hver enkelt av oss kommer fra: «Du har vevd meg i min mors liv…. Dine øyne så meg da jeg var et foster» (Salme 139). Er det ikke fantastisk? Vi er skapt til å være hans barn. Han kjenner deg og meg fullt ut, med alle våre feil og mangler, og også med det som er vår styrke. Han som kjenner hver enkelts navn, vil at vi skal kjenne tryggheten, gleden og stoltheten over å få tilhøre ham.
Kjenner du og jeg på disse følelsene når vi tenker på Gud som vår Far?
Vi trenger ikke å være «slave» for noe eller noen. Vi trenger ikke å føle oss uverdige på noen som helst måte! Hør bare hva Gud sier videre i Jesaja: «Du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg.»…. «Vær ikke redd, for jeg er med deg!»
Når jeg hører og leser disse ordene fra Gud, gjør det noe med meg. Jeg får en spesiell verdi. Jeg er dyrebar. Jeg er elsket av Gud. Det er ikke bare «noen» som kjenner mitt navn. Gud kjenner mitt navn. Og han har sagt ordene til nettopp meg. Og TIL DEG! Tar du og jeg i mot Guds vidunderlige ord til oss og lar det synke inn? Det er ditt og mitt valg. Gud tvinger ingen, men han elsker hver enkelt av oss og han akter oss høyt.
Ingrid Bergquist
soknediakon

 

onsdag 11. desember 2013

GUDSORD UKE 50


Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg». Joh. 14:6 

Å tro på Jesus - det er noe annet og mer enn å bekjenne seg til en lære om ham og å synge lovsanger til hans pris. Å tro - det er å ha tillit til ham,  gi ham hjertet sitt og så forsøke å følge ham etter, på hans vei.

I himmelen er det plass for alle. Det har Jesus sagt f.eks. i Joh. 14:2 «I min Fars hus er det mange rom.»  Men det er mange, som ennå trenger å høre om denne veien og sannheten og livet. Det er sant at det vi gjør virker ofte som en liten dråpe i havet. Men du, det er også sant at havet består av dråper. Et varmt ord, eller en smil, eller et håndtrykk kan åpne menneskenes øyne for evigheten. Og det er viktig.

I en tid, da mange hevder å ha funnet veier som gir livet mening og innhold skal vi derfor som Guds barn med stor frimodighet fortelle hva Bibelen sier: nemlig, at det finnes ikke mange frelsesveier. Faktisk er det bare én som fører til Gud. Det er Jesus som sa: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg».

Denne veien er smal og porten er trang men Jesus, Guds sønn, er med på vandringen. Ja og han som er den gode hyrde har lovet å være med hver eneste dag. For han har sagt «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende». Lysene i adventstiden peker mot stallen i Betlehem og Jesu fødsel. Juleaften kommer også i år med sin julefred. Kanskje blir det annerledes å år på grunn av endringer i familien din men en ting er sikker. Jesus er den samme som før og hans budskap også. Julebudskapet lyder i dag og alle dager: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» Joh. 3:16.

 Arnaldur Bardarson
sokneprest i Hadsel

torsdag 5. desember 2013

GUDSORD UKE 49


«VELKOMMEN HIT, JESUS!»

Sist søndag feiret vi 1. søndag i advent og gikk inn i adventstida. Førjulstida er begynt, juleforberedelsene står for døra. Og hyggelig er det å gjøre i stand til jul selv om vi i de siste generasjoner er blitt flinke til å ta jula så på forskudd at noen er «luta lei» den før den begynner!

Mange gir handsstanden og restaurantnæringen skylda for dette. Selv tror jeg vi også må gå i oss selv og ransake oss selv om det ikke er blitt slik fordi vi nettopp vil ha det slik! Men slik behøver det ikke å være!

I år er for øvrig adventstida kort siden julaften kommer tirsdagen etter julaften. Den korteste adventstida var vi når julaften og 4. søndag i advent faller sammen. Og når julaften faller på en lørdag er den nesten ei uke lengre.

I kirka forbereder vi oss også, til jul: Vi trener på å ønske velkommen «han som kommer». Selve ordet advent er avledet av et latinsk partisipp som betyr nettopp det.

Og da det er Jesus vi venter på, for det er han som kommer!

I adventstida trener vi på å ønske Jesus velkommen. Det var han de ventet på og lengtet etter, han som profetene i Den gamle testamente vitnet om på forhånd

Og Jesus red inn i Jerusalem, rettnok beskjedent på et esel, og ble ønsket velkommen av en stor folkemengde med hyllingsropet «Hosianna.., velsignet være ham som kommer»! Det er ikke sikkert de var klar over betydningen av ordet «Hosianna». Men det betyr: «Herre, frels oss». Og det var det Jesus skulle fullføre i Jerusalem den siste påsken. Ved det som der skjedde, ved sin lidelse og død åpnet Jesus veien til Gud for menneskene i sin samtid og for oss alle.

Og Jesus fortsetter å komme! Vi ønsker ham velkommen hver søndag når vi samles i Guds hus, i kirken. Hit kommer han. Her handler han med oss. Her er Kristus nærværende gjennom sitt ord og sitt bord. Her får vi møte ham. Her får vi ta imot ham.

Derfor ønsker vi også Jesus velkommen denne adventstida. Og vi vil gi han plass, oppmerksomhet og tid.

Og får det skje, vil vi også kunne ta imot budskapet og Jesu Kristi fødsel på en bedre og dypere måte.

Derfor: God adventstid og God jul!’
Derfor sier vi: «Velkommen til oss, Jesus. Velkommen hit!»
Prost Olav Holten