tirsdag 21. januar 2014

GUDSORD UKE 4


Trosopplæring

Det å formidle troen til barn og ungdom er en av kirkens viktigste oppgaver. I Europa har vi store endringer hvor folk bryr seg mindre og mindre om troen. Derfor  blir det ennå mer viktig å formidle tro og tradisjon til nye generasjoner. Her må vi virkelig stå i mot den utvikling som dagens sekularisasjon er i ferd med å lage. Skolen spiller mindre rolle i kristendomsundervisning i mange land og derfor er det viktig at kirken tar på seg oppgaven, den var jo kirken sin før og jeg mener at kirken kan godt klare seg av den framover. Men det trenger innsats.

Stortinget har bevilget penger til trosopplæring her i Norge og vi i Vesterålen prosti er nu i ferd med å få vår del av dette.  Midlene hjelper til men løser ikke alt, menighetene og de ansatte må jobbe her i lag. Det er en utfordring for oss å få tak i medarbeidere, frivillige som tar ansvar og hjelper med å gjennomføre tiltak og tilbud om barne- og ungdomsarbeid med undervisning, kirkeskole, søndagskole, Lys våken, Tårnagenter, babysang, foreldresamtaler og andre tiltak som kirken har og ønsker  å tilby. Trosopplæringen gir mange muligheter. Her er det kun vor tankemåte som setter grenser. Vi kan bruke kulturen vår, naturen, nærområde og alle resurser vi har for å finne frem noe nytt og kontaktskapende for å vedlikeholde levende kirke. Nu nettopp har vi feiret gudstjeneste i Hadsel kirke og der var det mange 4 åringer som tok imot sin 4 års bok. Dette er et av trosopplæringstiltakene. Boken blir en god hjelp til foreldre med det kristne oppdrag. I den samme gudstjeneste var  4 barn døpt og mange voksne var til stede, der var og minnemarkering av solen som sender sin første stråler dette året over det gamle tro- og kulturstedet på Hadseløya. Hvor folk i årtusen har kommet for å feire solens ankomst og tro på han som har skapt solen.

Jeg er sikker på at de som ikke kjenner sin egen kultur og historie kommer til å få det vanskelig med å forstå andre mennesker i den store verden. Nu blir alt mer globalt. Vi reiser verden rund på et døgn og treffer religion og kultur av helt annen type.  For en del år siden så trodde mange at religion var mindre viktig og på vei ut av verden på en måte. Dette var feil for verden dreier seg veldig mye om religion og den blir bare mer og mer viktig og dette ser vi på nyhetene hver dag. Religion er en stor og viktig del av menneskelivet. Når vi reiser som turister i enkelte land kan det være farlig å ikke kjenne tro og kultur i vedkommende land. Samme gjelder med forretninger, de som handler med store verdier i andre land må ha kulturkjennskap. Nøkkelen til slik kjennskap er å kjenne sin egen tradisjon. Kjenner du din egen historie så vet du hvem du er og der ligger og muligheten til å møte andre på en åpen raus måte.  I kristendommen ligger fellesarven vår og den er viktig å kjenne og ikke minst bringe med seg for dette budskapet handler om kjærlighet, for Gud er god og vill oss vel.

Ingibjorg Johannsdottir
trosopplærer i Hadsel

onsdag 15. januar 2014

GUDSORD UKE 3


Hva tror jeg på?

Det er viktig å ha noe å tro på – ha noe å stole på. Vi er avhengig av å ha tillit til våre medmennesker. Vi må stole på våre politikere, på lærerne i skolen, på helsepersonell og på alle yrkesutøvere. I næringslivet må det gjøres mange vurderinger og det må velges strategier for en videre utvikling som en tror skal være gunstig for framtiden. I våre personlige liv må vi også stadig foreta valg mellom ulike alternativ, det kan være bosted, utdanning eller huskjøp. Det kan også være så enkelt som hva vi skal velge når vi står i butikken og funderer på hva vi skal kjøpe. Hvilke produkt har vi mest tro på?
 
Hva så med de store, overordna spørsmål i livet? Hva tror vi på da?

Vi tenker ikke til vanlig over at vi har en trosbekjennelse. I kirken har vi en trosbekjennelse. Det er en del av hver gudstjeneste over hele landet hver søndag. Den gir uttrykk for hva vi som kirke tror på – hva som styrer vår tilværelse, både som kirke, nasjon og enkeltmennesker.

I trosbekjennelsen sier vi at vi tror det er Gud som har skapt himmel og jord.

Vi tror han er en skapende kraft som står bak alt som skjer i naturen og i våre liv.

Vi tror Gud en gang skapte, men også opprettholder rytmen i naturen. Det er Gud å takke at sola nå er i ferd med å komme tilbake og lyse opptilværelsen for oss. Og sola er en forutsetning for det liv som utover våren kommer i gjenge igjen etter vinteren.

Vi tror at det er Gud som har skapt alt som er rundt oss og som opprettholder alt liv.

Trosbekjennelsen sier også noe om Jesus Kristus og om Den hellige ånd. Men i dag var det vissheten om Gud som skaper jeg ville minne om. En vismann sa en gang; “At verden ble til ved en tilfeldighet eller big bang er like sannsynlig som at et leksikon ble skapt ved eksplosjon i et trykkeri.”

 

Gunnar Tveit Sandvin

kirkeverge

tirsdag 7. januar 2014

GUDSORD UKE 2


HAR DU FYR?
Har du fyr?, sier Ola Bremnes i sin fantastisk flotte vise. Første gang det ble tent et fyr langs vår kyst var i 1652. For folk som ferdes på havet har fyrene spilt en livsviktig rolle. For å nå fram til bestemmelsesstedet, enten en var på vei ut eller hjem så var fyrene faste navigasjonspunkter.

Vi hadde kommet hjem fra misjonstjeneste i Colombia på grunn av helseproblemer og gikk på vent på at situasjonen skulle snu seg og vi kunne reise tilbake. Men det dro ut og i mellomtiden måtte jeg finne på noe å gjøre og jeg rodde fiske sammen med en kompis. Hjemme kalte kona meg for ”Playboy fisherman”. Når andre spurt henne hva jeg gjorde sa hun: ”han er sjømannsprest!” Selv om båten var godt utstyrt med GPS og radar så var det viktig med lys fra lykter og fyr. Det var mørkt når vi dro ut om morgenen og det mørkt når vi kom hjem om kvelden. Men det var mange lys og vi kunne ikke navigere etter hvilket som helst lys. Det var ikke slik at bare vi så ett eller annet lys i horisonten så var vi sikkert på rett vei.

Slik er det i livet for øvrig også. For å bruke dette bildet: vi kan ikke navigere våre liv etter hvilken som helst stjerne eller lys. Og slik står det i refrenget til visa:

Har du fyr, har du løkte langs din vei?
Har du fyr, et signal om riktig lei?
Ei lampe som gløde i mørke og lose dæ ut og frem,
som tar dæ bort og hjemmefra,
men også tar dæ hjem.

I Bibelen sier Jesus: ”Jeg er verdens lys”

At Jesus er verdens lys betyr at han er synlig for alle som vil se.
Noen opplever at de møter ham i kirkerommet, gjennom bilder på alteret og i glassmaleriene, eller gjennom salmetekster og forkynnelse. Andre opplever Gud i naturen, eller i musikken. Noen sier til og med at de kan se Jesus i møte med et annet menneske.

I Johannesevangeliet står det: Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. I en annen oversettelse av samme bibelvers står det: Ordet ble kjøtt og blod og flyttet inn i nabolaget.

Evangeliet handler om at Gud kom til verden og ble et historisk og konkret menneske i Jesus Kristus. Da Jesus ble født midt på natta ble det lyst som midt på dagen. Da Jesus døde på langfredag ble det mørkt midt på dagen og man trodde at nå var lyset gått. Men 1. påskedag demonstrerte han at i det ytterste mørke har han tent et lys som selv ikke død og grav kan slukke. Derfor fins ikke nok mørke i verden til å slukke et eneste lille lys. Gud selv har tent lyset for oss. Verken sted eller menneske behøver å være overgitt til mørket.

At Gud ble synlig i Jesus skjedde for 2000 år siden. Men hva med 2014? Jesus sier: dere er verdens lys! Ja, vi kan være små lys i mørket. Vi kan gjøre Jesus synlig i vårt nabolag. Vi kan være noen små lampe som gløde i mørket og skaper håp og tro, som kan gi oppmuntring og bekreftelse, både på arbeidsplass, skole og familie.

Fortsatt Godt Nyttår!

Karstein R. Morfjord
Menighetsrådgiver i Misjonsforbundet.

torsdag 2. januar 2014

GUDSORD UKE 1


”NAVNET JESUS BLEKNER ALDRI”

Overskriften er hentet fra en av våre mye brukte salmer ved overgangen til et nytt år.

Igjen skal nyttårsraketter frese mot himmelen og eksplodere i de vakreste farger og markere overgangen til 2014, før de ”blekner” hen og dør. Det etterspørres gode forsetter for det nye året, for vi har vel alle en drøm om å endre på det som ikke fungerer. Selv om erfaringene fra tidligere nyttårsprosjekter har senket forventningsnivået, prøver vi kanskje på nytt også denne gang!?

Men – selv om kalenderen byttes ut, er VI de samme! Hadde vi bare kunnet lade rakett-batteriene med alt som tynger samvittigheten og latt dem eksplodere, blekne hen og dø! Men det nytter ikke på DEN måten, men det nytter på en ANNEN!

”Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv”, står det om Jesus i Luk 2,21 – evangelie-teksten for Nyttårsdag. ”Jesus” betyr ”Gud frelser”. Han som åpenbarte seg som en nyfødt i Betlehem, følger oss inn i det nye året. Derfor taler salmen sant, når den slår fast at ”Navnet Jesus blekner aldri.” Han som bar vår straff, møter oss på nytt med løftet – ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.”  

Derfor – en velsignet God Jul og et Godt Nytt År til dere alle!

Stig Are Leiros
prostiprest