fredag 28. mars 2014

SALMEKVELD I GRØNNING KIRKE

Gamle og nye salmer i ny salmebok.

Førstkommende søndag, 30. mars, kommer kirkekoret til Grønning for å presentere salmer fra den nye salmeboken. Det blir mange gamle, men også noen nye salmer. Og det blir allsang. Litt ønskekonsert blir det også. Velkommen til Grønning kirke søndag kl. 18.00.

GUDSORD UKE 13


Forberedelse til påske.

Tiden nærmer seg påske og vi er inne i fastetiden.  Fastetid finner vi i de fleste religioner Den har ulik lengde og arter seg noe forskjellig. Felles for fasten i alle sammenhenger er at det handler om å holde seg borte fra ting en til vanlig er mer eller mindre avhengig av. For det meste handler det om å ikke spise eller drikke, i kortere eller lengre tid. Hensikten er for det meste at en på denne måten frigjør tid til refleksjon, bønn og åndelig fornyelse. I vår kirkelige tradisjon er fastetiden en forberedelsestid til påskebudskapet, evangeliet om Jesu død og oppstandelse.

Det er ikke godt å si hvor mange som, etter kirkelig tradisjon, gjennomfører en bevisst faste i Norge i dag. En del er det nok. Samtidig opplever vi at det fokuseres på faste i andre sammenhenger, innenfor meditasjon og alternativbevegelser. I helsesammenheng fokuseres det også på at faste er sunt for å rense kroppen.

Alt i alt må vi nok si at vår livsstil har godt av å bremse forbruket en del og faste må sies å være sunt både for vårt åndelige og vårt fysiske liv. Et annet viktig moment er at den fattige del av verden kunne fått det bedre ved at vi i vesten reduserte vårt forbruk.

I Bibelen hører vi flere ganger at faste er koblet sammen med bønn i forkant av viktige avgjørelser. Påsken er for mange den aller viktigste kirkelige høytiden. Å følge budskapet om Jesu kamp i Getsemane, skuffelsen over disiplene som sviktet ham og smerten ved korsfestelsen er krevende for oss alle hvis vi går inn i det og tar det på alvor. Det er ikke tilfeldig at det er behov for en fastetid i forkant. Vi er nå inne i denne forberedelsestiden – forberedelsen til påsken.

Gunnar Tveit Sandvin
kirkeverge

tirsdag 18. mars 2014

GUDSORD UKE 12


VIL VI GI AVKALL PÅ NOE I DET HELE TATT?
av Olav Holten, prost emeritus.

For fjorten dager siden i dag var det «feitetirsdag». I morgen er det to uker siden «askeonsdag». Fastetiden har vart i nesten to uker.
Har vi merket det? For de aller fleste av oss: Sikkert ikke. Jeg kan bare svare for meg sjøl. Og da må jeg bare erkjenne: Fastetida har jeg visst om, vært oppmerksom på, men knapt noe mer. Konkrete utslag i mitt liv har den ikke hatt. Og det vil den knapt få heller selv om jeg sikkert hadde hatt godt av det.
Vi lutheranere praktiserer ikke konkret faste i fastetida. På dette område er vi rett og slett late. Vi er så redde for å havne i gjernings-rettferdighet at vi glemmer å gjøre gode gjerninger. Og vi kan gjerne stille oss i skammekroken sammenlignet med mange kristne fra andre kirkesamfunn. De tar dette svært så alvorlig. Kanskje noen for alvorlig.
Men vi, vi gjør ingenting.
Men fastetiden kunne godt ha vært en tid for å gi avkall på, for å si nei til, for å forsake noe. Hva da?
Den klassiske måten med å faste bestod i å holde seg borte fra luksuriøs mat. Kjøtt skulle en unngå, mens fisk kunne en spise. Det kan sikkert være sunt siden moderne mennesker i dag ikke helt kan holde måte i matveien i vår del av verden.
Men det kan også være mening i å være moderat på andre områder også ved å leve enklere.
Det er særlig kanskje to områder som skulle få, oss til det.
Det ene er misforholdet mellom fattige og rike i verden. Vi i den vestlige verden forsyner oss grovt av matfatet, sammenlignet med det resten av verden får. Det er fortsatt dem som når det ber Fadervår, må legge det opprinnelige innholdet inn i den 4. bønn: «Kjære Gud, gi oss såpass mat i dag at vi lever til i morgen!» Dem skal vi ikke glemme
Det andre presserende spørsmålet har med klimaet å gjøre. For å redde det, må vi kanskje spenne inn livreima for at det ikke skal gå helt av skaftet! Kirkemøtet kom faktisk ved årtusenskiftet med et par uttalelser som var ganske så konkrete på dette punkt. Men det tråkka sikkert mange på tærne, siden media knapt gadd å nevne dem i det hele tatt!
Det er fastetid. Vi trenger den. Ikke minst andre deler av verden trenger den. Vi skal derfor heller ikke glemme Kirkens Nødhjelps fasteaksjon som kommer nærmere påske, men slutte opp om den, og gjerne gi så det svir!
God fastetid fortsatt!

onsdag 12. mars 2014

GUDSORD UKE 11


DET NYTTER Å KJEMPE

Sist onsdag – på ”Askeonsdag” – begynte fastetiden som går fram til Påskedag. Faste handler om å fokusere på tre viktige ting – vise andre omsorg, søke Gud og følge ham også inn i det kampfylte! Dette er viktig hele året og livet. Derfor trenger vi å stanse opp i fastetiden for å justere fokus på nytt.

I Matt.15,21-28, kommende søndags evangelietekst, møter vi historien om kvinnen med ei datter som var besatt av en ond ånd. Jeg kan ikke se på at min datter går til grunne, tenkte hun vel. Hvordan kan jeg hjelpe henne? Det handler om å la seg berøre av andres nød både i nære familierelasjoner og ellers.

Kvinnen brakte sin nød et steg videre - til Jesus. Det kan også VI gjøre!

Først virket Jesus avvisende, men kvinnen fortsatte å kjempe for sin datter. Til slutt sa Jesus til henne: ”Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.” Og datteren ble frisk fra samme stund.

Om hjelpen ikke kommer umiddelbart, nytter det likevel å kjempe ved å gå inn i det kamp-fylte!

Stig Are Leiros
Prostiprest

 

onsdag 5. mars 2014

GUDSORD UKE 10



President Abraham Lincoln ble engang spurt om hvordan han ville behandle de opprørske sørstatsfolkene når de endelig var blitt slått og var kommet tilbake til unionen av forente stater. Spørsmålsstilleren ventet at Lincoln ville ta en forferdelig hevn, men han svarte: "Jeg ville behandle dem som om de aldri hadde vært borte".

          Der har vi altså i et menneske Guds tankegang, hans måte å gjøre tingene på. Og akkurat det, at Gud behandler oss på denne samme måten, men ikke den gunstige - det, ja det er underet i hans kjærlighet, som vi mennesker vil aldri helt kunne forstå.

          Det finnes nemlig også en måte å tilgi på, hvor tilgivelsen blir tildelt som en gunstbevisning, at ens synd stadig blir holdt fram for ham gjennom hentydninger og ord og trusler. Dette blir enda verre, enn å ikke bli tilgitt i det hele tatt.

          Gud er ikke sånn, han sender aldri gamle regninger. Gud er kjærlighet og hans kjærlighet kjenner ingen grenser. Det er denne kjærligheten som vi burde være besatt av.  Men skamfulle må vi bekjenne, at alt, alt for lite har det vært å spore av den hos oss ned igjennom tidene. Den kristne kirkes historie viser en endeløs rekke av bitre stridigheter. Til tider har det vært blodige kamper mellom mennesker døpt til det samme Kristi navn. Mennesker som alle har bedt det samme Fadervår og bekjent seg til den samme Herre Kristus.

          Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud," sier Jesus i bergprekenen. Det som gjør hjertet urent er egoismen. Når hjertet blir rent flykter egenkjærlighetens ånd, og den ekte kjærligheten holder sitt inntog. Vi blir de minste, og Gud den største.
Arnaldur Bardarson, sokneprest