tirsdag 15. april 2014

GUDSORD UKE 16


VI OG PÅSKEN!

Påske er for mange ferie, skiturer, hytte, avslapping og familiekos. Og vi trenger disse ”lommene” i en ellers hektisk hverdag der vi kan senke skuldrene, tenke på andre ting og nyte livet. Samtidig har jeg lyst til reflektere over hva påsken egentlig er og hva den betyr for oss:

Påsken forteller oss at det er håp i en håpløs verden

At Jesus døde på korset på langfredag og sto opp fra de døde på 1. påskedag er ikke bare en historisk hendelse, det har betydning for oss. Det betyr at Gud har gjort opp for all vår ondskap og djevelskap og at vi kan komme i all vår tafatthet og ta imot Guds tilgivelse. I en supermaterialistisk verden der mange har så mye å leve av og så lite å leve for så forteller påsken oss at det fins mere håp, en dypere glede og en sterkere følelse av mening med livet.

Påsken forteller oss at du aldri behøver å være alene

Vi er 6 milliarder mennesker i denne verden. Allikevel føler mange seg ensomme. Vi kan ha mange rundt oss, men allikevel kjenne oss ensomme.

Jesus sa: Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! Alltid nær! Ser deg alltid! Hører deg alltid! Jesus viste seg levende – for Maria, for Peter, Johannes, Thomas, for disiplene og for mer enn 500 mennesker samtidig. Han kom til dem bak lukkede dører, når de gikk på veien, når de fisket om natten – ofte når de minst ventet det. Mer og mer skjønte de at Jesus ikke hadde forlatt dem, men at han alltid var sammen med dem. Og at Jesus til og med kunne ha vært hos dem uten at de visste om det.

Derfor kan du vite at du aldri er alene!!

Påsken forteller oss at vi har noe å leve for

Mye kan gi livet mening og innhold: Familie og venner. Arbeidet. Sport og friluftsliv. Hytta på fjellet eller ved sjøen. Men vi vet også at slike ting kan svikte oss. Ikke alle stifter familie, og mange ekteskap går i stykker. Du kan bli skuffet over dem du trodde var nære venner. Arbeidet kan du miste, helsa likeså. Vi skal glede oss over alle goder og takke for dem så lenge vi har dem. Samtidig trenger vi også noe annet å leve for.

For meg er livet Kristus, sier Paulus. Jesus døde og sto for å gi deg noe å leve for. Noe som er varig. Noe verdifullt. Livet har en hensikt. Gud har skapt oss til fellesskap med seg selv. Han har skapt oss til gode gjerninger. Det Gud har gitt oss skal vi få bruke til ære for Ham og til velsignelse for andre.

Påsken forteller oss at vi skal få leve

Menneskene har alltid lurt på livet etter døden. Vi har gjort oss mange tanker om fremtiden. Daglig leser vi dødsannonser i avisene. Selv om vi forsøker å skyve det vekk fra bevisstheten, vet vi at vi alle en dag skal dø. Og så? Er det da ingen ting mer? Vi kan nok håpe, ønske og drømme. Men nå behøver vi ikke lenger spekulere og lure. Vi har fått visshet. Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve, om han enn dør, sier Jesus. Gud har gitt oss en framtid, døden er ikke punktum, men komma! Det kommer noe etterpå. Jesu oppstandelse forteller oss at også vi skal stå opp en dag. At vi skal leve om vi enn dør.

Derfor ber vi deg: Kom til oss, Herre Jesus Kristus!

Gi deg til kjenne for oss og ta frykten bort fra oss! For bare da kan vi tro og håpe det som ingen ser: at som du lever, skal også vi leve. Og i det levende håp vil vi love og prise deg, du livets seierherre, fra evighet og til evighet.

Velsignet påskehøytid!

Karstein R. Morfjord,Menighetsrådgiver i Misjonsforbundet

onsdag 9. april 2014

GUDSORD UKE 15


EN ANNERLEDES KONGE


Førstkommende søndag er det ”Palmesøndag” - opptakten til påskehendelser, så fylt av livets aller største kontraster – død og liv!

Jesus red opp mot byporten i Jerusalem på et esel. Folk tok imot ham slik de tok imot en konge – med palmegreiner og ved å legge sine klær foran ham. Gamle profetutsagn ble oppfylt gjennom måten han kom på og gjennom ropene folk møtte ham med. Mange hadde møtt opp på grunn av Jesu oppvekkelse av Lasarus fra de døde noen få dager tidligere.

Jesus kom som en annerledes konge – ikke for å vinne seg et folk med menneskelige makt-midler, men ved å gi sitt liv for dem. HAN visste det, men DE visste det ikke. Likevel red han i møte med døden!

I løpet av en knapp uke ble velkomstrop overdøvet av korsfestrop. Kongen, som kom med fred, møtte døden på korset. Men Påskedags morgen steg han likevel ut i livet! Frafall og vantro var gjort opp for, en dør til evig liv og glede ble åpnet – for oss – og den står fortsatt åpen.

Palmesøndag minner oss om at han som kom, fortsatt kommer for å ”ri” inn i ditt og mitt liv – som en annerledes konge. Å lukke opp for ham betyr å lukke opp for tryggheten og livet!

GOD PÅSKE

Stig Are Leiros
Prostiprest

mandag 7. april 2014

GUDSORD UKE 14

Vi beveger oss mot slutten av fastetiden. Om to uker er vi inne i påskeuka, den mest dramatiske uka som Bibelen forteller om. Den uka Jesus i det ene øyeblikket sitter og spiser og drikker sammen med vennene sine. I neste øyeblikk blir han sviktet av noen av sine mest trofaste og nærmeste venner. Det begynte med at Peter, Jakob og Johannes ikke klarte å våke og be da Jesus hadde sin tunge stund i Getsemane. Han ba dem våke og be, men de sovnet fra oppdraget. Like etter forråder Judas Jesus for 30 sølvpenger. Så mye var vennskapet verd. Og da Jesus var tatt til fange, var Peter, som hadde lovet at han aldri skulle svikte Jesus, den som sviktet ved tre ganger å nekte for at han kjente Jesus. Han var så redd for sitt eget liv at han heller sviktet sin beste venn. Også «hele folket» sviktet Jesus da de ropte at de ville ha Barabbas fri og Jesus korsfestet. Hvordan kunne de gjøre det??? Hvordan er det mulig å svikte en god venn på denne måten, en venn som bare hadde gjort gode gjerninger? Var dette sviket noe de angret i etterkant?

Bjørn Eidsvåg synger i en av sine sanger

“Du låg skjelvande av angst på kne og svetten rant som blod.
Og venene du hadde med, dei sov i største ro.
Dei svikta då du trengte dei, du hadde gitt dei alt.
Dei valde minste motstands-vei og svikta då det gjaldt.        
Og eg har tenkt; det sko’kje eg ha gjort.
Eg sko ha kjempa saman med deg. Holdt rundt deg og tørka sveitten bort,    
gjort ka eg kunne for å gle deg.”

Slik tenkte nok disiplene også i utgangspunktet. Slik har kanskje vi også tenkt?

“Men eg vet at eg og svikte, fornekte og bedrar.
Eg gjer’kje det eg vet eg plikte, e’ hjertelaus og hard.
E’ likasel for andre nød, ofta blind for venners sorg.
Ka bryr det meg dei andres død, min kulde e’ så fast ein borg. Likavel e’ du lika gla’ i meg, tilgir meg alle feilå mine.”

Slik synger Bjørn Eidsvåg. Dette er evangeliet. Det er sånn det henger sammen. Dette er vårt eneste håp.

Måtte vi alle be med et oppriktig hjerte: Herre Jesus Kristus, du som holdt ut og som seiret. Du som elsker oss høyere enn alt. La denne fastetiden bli en ny start på et liv med deg, der vi følger deg i forsakelse og tro, og tjener deg av et helt hjerte. Amen

 

Ingrid Bergquist, diakon