tirsdag 26. august 2014

GUDSORD UKE 35



Hjertetanker

”Jeg bare følger hjertet mitt!”
-og mange blir full av beundring,  tenk å kunne leve slik !

Det virker så klokt, men hjertets vei kan føre en ut i valg som ikke er gode, og ting blir ofte annerledes enn de  visjonene en hadde. Iblant kan også det ”å følge drømmene sine” bli en unnskyldning for å ta dårlige og lite gjennomtenkte valg.  
Før jeg kan følge hjertet mitt bør jeg vite hva som bor der, hvem som råder der.
   Hvem lytter jeg til? Er det jeg selv eller andre som styrer?
Har jeg noen gode veiledere eller er jeg egenrådig? Hva fyller jeg mitt hjerte med?

 I bibelen ser vi at Gud oppfordrer oss til å ta vare på hjertet framfor alt vi vil bevare for ”livet går ut fra det. ” Hjerte i bibelsk bruk referer ikke bare til følelsene, men til hele mennesket.
 Kong David , som er et kjerneeksempel fra det Gamle Testamentet bad: ”gi meg et udelt hjerte til å frykte Ditt Navn Gud!” Gjennom nederlag så vel som seier bevarte han hjertet sitt ydmykt, selv da han fikk stor makt. Han var opptatt av hjertekontakten med Gud  og  var livredd for å miste denne fortroligheten. David hadde analysert sitt hjerte og innsett at i seg selv hadde han lite å være stolt av, han led under sine dårlige valg som han i egoisme tok da han sa: ”JEG vil ha…” 
I den samme nevnte bok står det også at hjertet er mer svikefullt enn alt annet, for det er i vårt innerste at tanken både til godt og ondt blir skapt.
Hva  som leses, ses og høres er såkorn i hjertets dyp ,det spirer i sin tid og gir frukt. Kanskje bør man ta en kvalitetstest innimellom, bli mer nøye på hva som slippes inn i vårt fineste rom?
Hjerter fulle av sannhet, visdom og gode råd er sterke hjerter som kan overvinne hjertesorger, avsløre usannhet og ta riktige valg.  Hva som bor i det innerste hjerterommet  røper vi  ofte med de ordene vi sier, for det som hjertet er fylt av taler jo munnen ut. Bitterhet i hjertene gir ofte spydig tale, men er hjertene fylt med glede vil vi oppleve vennlige ord. 
Guds Ord er en  fantastisk kilde til å finne veiledning, håp og trøst. Å fylle  sitt indre med Guds tanker er ganske lurt for Han er kunnskapens og visdommens opphav.

 Hør litt på noen hjertelige bibelsitater:
”Jeg vil gi dere et nytt hjerte ”Esek 36,26
”Han skal gi deg etter ditt hjertes ønsker” Sal 37,4
”Han skal styrke ditt hjerte ”Sal 27.14
”Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være” luk 12,34

 Jesus er en hjertesamler og spesialist på sønderknuste hjerter .
Han elsker å omskape hjerter og fylle dem med fred. Hjertevandringen blir utfordrende, men trygg  med Jesus som stifinner!

Evy Anita Nedrum
diakoniarbeider

torsdag 21. august 2014

GUDSORD UKE 34



GUDS UTVALGTE FOLK
Amos 3,1ff «Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn…: Bare dere ville jeg kjennes ved blant alle folk på jorden. Derfor krever jeg dere nå til regnskap for alle syndene dere har gjort»
De aller fleste kristne oppfatter Bibelen som en forpliktende rettesnor, i alle fall i sentrale spørsmål. Og fordi det nettopp er i Bibelen vi finner tanken om at jødene er Guds utvalgte folk, har kritikk av Israel sittet langt inne hos mange. Det kan derfor være viktig å minne om at det hele er mer sammensatt enn som så, nettopp i Bibelen. Å være Guds utvalgte folk er ikke først og fremst et privilegium, men en oppgave. Et kall til å være Guds redskap i verden. Guds løfter er avhengig av Israels lydighet. Det er dette som er den «pakten» Israel har med Gud gjennom hele Det gamle testamente.
I det ordet jeg har sitert fra profeten Amos er denne bak-grunnen helt tydelig, og hos en rekke av de andre profetene er det selve kjernen i budskapet. Derfor felles dommen over Israel langt hardere enn vi vil gjøre i dag. Derfor blir det rett og slett ubibelsk å se bort fra denne sammenhengen.
Det er tankevekkende at en del av kirkas yngre ledere nå tar skarp avstand fra Israels krigføring. Vel å merke; de tar ikke avstand fra at Israel forsvarer seg, men fra måten de gjør det på. At enkelte av dem mener det er begått regelrette krigs-forbrytelser, og at landet derfor bør innklages for domstolen i Haag, er muligens å gå vel langt, men det er neppe å gå lenger enn Israels egne profeter gjorde i sin tid.
La meg også forsøke å gå et skritt videre. Som kristne tror vi   det først og fremst er Jesus som skal vise oss den rette vegen. Den avskrekkingstaktikken som bygger på det gamle semittiske «øye for øye og tann for tann» synes å være svært langt unna den holdning som våger å bytte ut fiendebilder med tillit og som våger å gå «den annen mil». Det er min bønn til Gud at dette kan skje i større grad i den fasen vi nå går inn i. Det er min bønn, men våger jeg å tro det?  
Prest Lasse Gran – sommervikar