tirsdag 30. juni 2015

GUDSORD UKE 27



SE NØYERE ETTER
Å se så grønnnnt det er!
Og tenk at man kan gå barføtter! Virkelig!
Vi som har gjennomlevd en iskald vinter, der vi ikke våget oss utendørs uten gjenkneppa jakke, votter og lue, vi vet å sette pris på sprakende forsommer med sol og blå himmel!
Folk i land uten kalde årstider vet ikke hva de går glipp av der, smiler vi på en sånn dag.
Slik er det vel med andre ting også. «Man måsste jamföra.»
Setter vi egentlig pris på vår gode helse, før vi har vært borti sykdom?
Setter vi pris på hvor stort og lettvint vi har det, før vi har besøkt folk som klarer seg med mindre, og har det kummerligere?
Hva trenger vi egentlig?
Rolf Jakobsen skrev:              
«Alt er elektroner, sier de vise.
Kraftfelt, virvlende atomkjerner i avsindige hastigheter,
i det fullstendig tomme rom.
Da er det vi kommer og spør: 
– Hvor kommer så tannpinen fra,
eller gleden over den første softisen, tidlig i mai?
Si oss det.»
Han er inne på kjernen der. Hvis vi stopper opp fra de daglige gjøremål, og ser nøye rundt oss, - det har vi kanskje tid til nå i ferien - Da må vi undres: Hva er skjønnhetens og godhetens kilde?
Det står slik i Salme 8, fra v 4:
«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har skapt. Hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det?
Du gjorde han lite ringere enn Gud, og kronet han med ære og herlighet.
Herre vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden!»

Solgunn Jensen, menighetspedagog

tirsdag 23. juni 2015

GUDSORD UKE 26




HEL VED!

For et par år siden fikk jeg boken Hel Ved, skrevet av Lars Mytting. Boken ble en salgssuksess og mest overrasket var kanskje forfatteren selv. Det manglet ikke på gode kritikker, ”...den rensete bibel”, sto det i Trønder-Avisa. Boken var interessant og fornøyelig lesning, men om det ble hugget mer ved eller at veden ble stablet mer omhyggelig her på gården etter å ha lest boken, vet jeg ikke.

Hel ved er et utrykk vi også bruker i overført betydning. Vi bruker det om en person som er tvers gjennom ærlig og redelig, som oppleves ekte og som står rakt opp for sine verdier. Jeg tenker at en person som er ”hel ved” ikke er opptatt først og fremst av hvordan han tar seg ut - image, men vil våge å være den han er og være tro mot sine verdier og sin overbevisning.
I dag virker ikke dette så lett å leve opp til. Over halvparten av jentene er misfornøyde med kroppen sin, en av ti unge vil endre på utseende sitt. De uoppnåelige idealene blir presentert på reklame og i media og fokuset på kropp og det å være vellykket blir større og større. Hvordan skal vi oppnå å se ut som noen som ikke engang ser ut som seg selv? Dessuten blir vi møtt med kravet om effektivitet, tempoet er så høyt at vi i farten kan miste kontakten med oss selv. Hvordan kan jeg finne tilbake til meg selv, mitt ståsted, mine verdier og min forankring. Hvordan kan jeg bli inspirert til å leve et liv med integritet? Kan jeg våge å være den jeg er?

Kanskje er det på tide å snakke om hard ved – overført betydning? I gamle dager sang vi på søndagsskolen: ”du er du og du duger!” Budskapet var: du kan være den du er og du er bra. I Bibelen har jeg møtt en Gud som så uttrykkelig elsker meg som den jeg er, hans kjærlighet til meg har ingen forbehold eller grenser. Gud sa til jødefolket: ”Fordi du er dyrebar i mine øyne, aktet høyt og elsket av meg...” Gud brukte ikke samme form når han skapte oss, vi er forskjellige og det er da en fantastisk berikelse! Jeg kan altså få være meg selv og det holder! Med dette perspektivet kan jeg få begynne på veien der jeg kan finne tilbake til meg selv, finne tilbake til noen verdier som er holdbare og våge å leve et liv der jeg aksepterer meg selv og føler meg trygg på at han som skapte meg elsker meg. For meg er disse verdiene min plattform, det jeg bygger livet mitt på.

Vi skal ikke være ”hard ved” på den måten at vi er upåvirkelig og harde, og slett ikke dømmende overfor andre mennesker. Men selv om vi kjenner presset fra en verden i konstant forandring og stemmene som prøver å formidle at vi ikke er bra nok eller pen nok som vi er, så kan vi ha en indre styrke som gir oss trygghet og tro på at vi er elsket og at vi kan være den vi er! I Guds nærhet blir jeg ikke påminnet om hvor ussel jeg er, men bekreftet av hvor betydningsfull jeg er: jeg er skapt i Guds bilde! 


Karstein R. Morfjord
Menighetsrådgiver – Misjonsforbundet

torsdag 18. juni 2015

PRESTEGÅRDSHAGEN



I uke 22 var elevene fra Stokmarknes skole 6.klasse i prestegårdshagen og ryddet. Liina Treimann Skagen synes dette var en stor opplevelse og at det var veldig gøy. Nå er det blitt veldig stor forskjell i forhold til hvordan det var før vi kom dit.     
Tekst: Hanna Løvseth
Foto: Anne-Kirsti Sandvin                                     
Vi ble delt opp i åtte grupper slik at en og en gruppe jobbet med hver sine ting.  Vi jobbet f.eks. med å bære kvister ut av andedammen, med å klippe hekken, med å rydde stien og mange flere ting. Men selv om det var jobbing synes jeg det var en veldig morsom uke.                                         
Hver dag fikk to og to grupper dra ned til Tajorda og der fikk vi se på en gammel kirkegård det var veldig spennende!
Vi fikk besøk av en fylkesarkeolog og så var Gro Rundfloen der hele uka og hun er en gartner.

 Her bærer Elise, Håvard ,Madelen og Mats Odin  greiner fra stien

Her klipper vi ned hekken over presteboligen

Dette har vert en kjempekoselig og morsom uke og jeg synes at alle har stått på og så håper jeg at noen vil besøke hagen.



I uke 22 har 6. klassene på Stokmarknes skole ryddet i prestegårdshagen på Hadsel. Elevene jobbet og slet og hadde god dugnadsånd.  
I prestegårdshagen krydde det av elever som ville bli ferdige med arbeidet sitt.                   
Tekst: Tine Emilie Pettersen                     
6. klassene på Stokmarknes skole gjorde en fantastisk innsats ved å rydde i prestegårds-hagen. Det var god dugnadsånd og vi jobbet uten protest det hardeste vi kunne. Elevene hadde forskjellige oppgaver fra dag til dag og lærte mye nyttig informasjon om hage fra utdannet gartner Gro Rundfloen. Elevene syklet til Hadsel og begynte å jobbe med en gang. Været var fint og vi koste oss med arbeidet vårt. Torsdag samme uke fikk elevene besøk av fylkesarkeolog Tor Kristian Storvik. Han fortalte om den gamle prestegården og de gamle gravhaugene fra steinalderen øst for  låven. Dagen etter var vi ferdige med oppgavene og vi dro til Tajorda for å spise der. Anne Kirsti Sandvin hadde laget kokegrop der, hun dampet laks til oss elever. Vi storkoste oss i prestegården.
 «Det var god dugnadsånd og folk jobbet hardt for å bli ferdige»  forteller Ida