onsdag 22. juli 2015

GUDSORD Uke 30

I dag har jeg lyst å dele en spesiell opplevelse med dere, noe som har brent seg fast i meg. Det skjedde like før ferien. På biltur til Melbu oppdaget jeg en tjeld som oppførte seg ganske besynderlig. Den sto innenfor autovernet i en 80- sone, med vingene utspilt, og den rugget liksom fra side til side. Jeg tenkte den var skadet, men pga. stor trafikk i begge retninger, hadde jeg ikke mulighet til å stoppe å sjekke det. Og den var såpass nær autovernet at den ikke ville bli overkjørt dersom den ikke beveget seg lengre ut i veibanen. På vei tilbake fra Melbu noe senere prøvde jeg å se etter tjelden. Og det var da jeg fikk se det som har brent seg fast i meg, og som jeg har delt med noen allerede. For der sto tjelden, like utenfor autovernet, med en nyfødt unge ved siden av seg. Nå var de utenfor fare og vingene var lagt på ryggen, men blikket var fremdeles årvåkent.

For meg ble det en preken: Slik er Gud overfor oss! Når stormer eller farer truer, tilbyr Han deg og meg ly under sine vinger. På samme måte som tjelden beskyttet sitt lille barn fra å bli skadet eller drept i trafikken, slik ønsker Gud å verne deg og meg fra å komme bort fra ham. På samme måte som den lille tjeldungen neppe visste sitt eget beste, vet heller ikke allltid vi hva som er til vårt eget beste. Og slik som den voksne tjelden visste at barnet trengte omsorg og beskyttelse for å klare seg, slik vet Gud at du og jeg trenger Ham for å bli hele mennesker, slik vi er ment å være.

I Bibelen er Gud flere steder sammenlignet med en beskyttende fugl. I Matteus 23, 38 står følgende: ”Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn som en høne samler kyllingen under vingene sine. Men dere ville ikke.” Nei, slik er vi nok ofte. Vi vil ikke innrette oss under Gud, fordi vi ønsker å leve vårt eget egoistiske liv, der vi vil prøve ut alt. Som tjeldungen fristes vi til å løpe rett ut i trafikken, uten å forstå konsekvensene av det vi gjør.

Men dersom du og jeg virkelig ønsker å være nær Gud, så skal vi vite at ordet fra Salme 91, 4 også gjelder i dag: ”Han dekker deg med sine fjær, under Hans vinger finner du ly.” Det betyr ikke at vi unngår å høre larmen utenfor, men det betyr at vi har en som holder oss fast, som er hos deg og meg gjennom alt!


Ingrid Bergquist

soknediakon

tirsdag 14. juli 2015

GUDSORD UKE 29

«Folke»-kirke eller folke-«kirke»?
av Olav Holten, prost emeritus

Kirkevalget nærmer seg, valg på nye menighetsråd, bispedømmeråd og dermed også kirkemøte. Det skjer samtidig med kommune- og fylkestingsvalget.
Ett begrep står sentralt i valgkampen: Folkekirke.
Det er et viktig ord. Det beskriver vesentlige sider av kirke-virkeligheten i Norge, det vi kaller Den norske kirke. Vel tre fjerdedeler av den norske folk tilhører den. Og det er ikke lite. Derfor er det også dekning for bruken av ordet.
Det brukes store ord om folkekirken, kanskje for store. Og min opplevelse er at ordene kanskje også ofte blir brukt på en sløv og ubevisst måte.
Nytt av året er at vi fått ulike kirkepolitiske «partier» som stiller lister til bispedømmerådsvalgene i de ulike bispedømmer. Det er sikkert kommet for å bli. I år var de «progressive» først ute. De overrumplet kanskje de mer konservative som kom for seint i gang, slik at de i praksis ikke fikk satt opp noen lister.
Dessuten: Det fokuseres nesten bare på en sak. Den er viktig nok, men det er ikke bare det kirken skal være opptatt av!
Folkekirken skal være folkestyrt, sier noen. Det høres besnærende ut. Men når en fjerdedel av folket står utenfor, vil jeg heller si at folkekirken skal være medlemsstyrt. Kirkens medlemmer med stemmerett skal la sin røst lyde! Fjerdeparten som står utenfor kirken, skal ikke ha noen innflytelse.
Alle kirkens medlemmer bør bruke stemmeretten sin. Lar en det være, har en heller ikke noe å klage over!
Folkekirken skal stå til disposisjon for folket. Den må være landsdekkende og ha en sikret økonomi. Den må ha presteskap, andre ansatte og tillitsvalgte som påtar seg ansvaret for å formidle det kirken skal stå til tjeneste med.
Mye er fastsatt på forhånd. Folkekirken er i Grunnloven definert som en evangelisk-luthersk kirke. Trosinnholdet er gitt, bygget på Bibelens vitnesbyrd. Der finner vi faktisk også retningslinjer for hvordan vi skal leve!
Til slutt dette:
Folkekirken skal faktisk også være kirke, Jesu Kristi kirke, lokalt og sentralt.

Det må ikke gå i glemmeboka!

tirsdag 7. juli 2015

GUDSORD UKE 28



Sommersalmer
I 1960 sang Elisabeth Grannemann: «Mørke kvelder med kulde og is, nei, vi vil heller synge sommerens pris. Alle venter på sommer.» Og sommer ble det, en av de sjeldne da vi kunne tørke gresset på bakken, husker jeg. Også Petter Dass lengter i «Nordlands trompet» etter lyset og varmen: «O Sommer! Kierkommen til alles Behag, paa hvilken at Natten den lyser som Dag, og Fugle sin Skabermand love!» Og i sine «barndomsminne frå Nordland» er Elias Blix tilbake på sin kjære fjord, «der eg leikande låg og meg vogga på våg i den nattsol, den nattsol der nord».  
Sommeren er høysesong for bryllup. Når dette skjer i kirken, flettes salmer inn i handlingen. Ofte skaper det hodebry for brudepar når presten spør hvilke salmer de ønsker. Som prest fikk jeg merke at salmer er ute av skolens hverdag. Det er trist med tanke på de skatter av god poesi og vakre melodier som salmeboka gir oss.
Salmeboka, som gir oss tekster til så mange situasjoner i livet, er ikke på høyden når vi kommer til bryllup. Du finner bare 7 salmer under overskriften «Vigsel», noe som utgjør  0,07 % av salmene i Norsk Salmebok. Når attpåtil 5 av disse 7 har en melodi som er ukjent selv for en salmekjent prest som meg, innser jeg at brudepar og bryllupsgjester har et problem.
I prestestudiet fikk jeg dette rådet: Hvis du sliter med å finne salmer til en vigsel, skal du foreslå en glad takkesang til vår Gud og skaper. Her kommer sommeren oss til hjelp. Når skog og mark kler seg i grønt, når blomster folder seg ut i alle regnbuens farger og sola kryper over horisonten selv midt på natten, da stemmes sinnet til glede og takk. Jeg benytter derfor sjansen til å lansere tre vidunderlige sommersalmer med ditto vakre melodier, alle kommet til oss fra Sverige.
Først ut er «Den blomstertid nu kommer». Den kjente svenske folketonen fra 1693 brukes også til Øystein Thelles vigselssalme «Guds godhet sang i sinnet», en sikker vinner i ethvert bryllup! Neste par ut er den store tyske salmedikter Paul Gerhardt og den svenske erkebiskop og fredsprisvinner Nathan Söderblom, som også kunne lage de vakreste melodier. Den som i sommer så prins Carl Philip få sin Sofia, vil kanskje huske salmen            «I denne fagre sumarstid», fra Slottskyrkan i Stockholm. Sist men ikke minst har vi «Så grønn en drakt, så rik en duft» (Wirsén / Åhlen), som kronprinsesse Victoria og Daniel valgte til sitt bryllup.
Spør du hva som gjør denne naturpoesi til salmer, skal jeg prøve å svare slik: Gleden over sommerens lys og liv blir et bilde på den evige glede slik det uttrykkes i ett av Wirséns vers: «Med sjel og kropp skal jeg stå opp og blomstre i Guds rike, når denne jord må vike». Eller for å si det med vår egen Elias Blix: «Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song, du spår at Gud oss lagar ein betre vår eingong.»       Fortsatt god sommer.
prest Ole Kristian Kristiansen