torsdag 27. august 2015

GUDSORD UKE 35



Levekraft

I sommer kjøpte kona og jeg boken Levekraft, skrevet at Kjell Markset. Bokens undertittel er ”Gode vaner for kropp og sinn”. Jeg må innrømme at jeg ikke har hatt noe særlig bevisst forhold til kosthold, men siden fastlegen påpekte at kolesterolen var litt høy, så tenkte jeg at nå er det kanskje på tide å vurdere mitt forhold til temaet. Begreper som karbohydrater, mettede, umettede, enumettede og flerumettede fettsyrer er bare noe av det som har gjort dette litt komplisert for meg. Selv om vi har spist stort sett sunn mat, så skader det vel ikke å tenke gjennom hva jeg putter inn i kroppen min. Resultatet så langt er bare at jeg drikker mer vann og bruker mer olje til matlaging.

Men boken snakker ikke bare om mat og sunt kosthold. Den handler om fire grunnleggende basisverdier: aktivitet, hvile, relasjoner og kosthold. Dette er ting som hører sammen, det ene påvirker det andre. Jesus sier: ”Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.” (Matt. 4,4.) En av de grunnleggende tankene i Bibelen er at mennesket ikke bare består av fysikk, men også av sjel og ånd. Dette er en helhet som hører sammen og som gjør at jeg er jeg. I noen kristne miljøer har nok den fysiske delen av oss blitt underfokusert på bekostning av det indre livet, sjel og ånd. Men vi er skapt som mennesker med vår liv her på jorden under vekslende forhold, og både det indre og det ytre henger sammen.

Kanskje trenger vi å finne den gode balansen? Gjøre opp en liten status over hva jeg gir fokus i mitt liv. Om jeg er supertrent og spiser og drikker sunt, men har dårlige relasjoner med naboen, hva gjør det med min totale helse og trivsel. Om jeg er overarbeidet og ikke unner meg den nødvendige hvile og adspredelse, hvem har glede av det? Jeg ønsker å være et helt menneske, være tilstede i mitt eget liv, finne den gode balansen og ha en god relasjon både med Vår Herre og naboene. Det gir levekraft!

Med ønske om fortsatt god sensommer tar jeg med et dikt av Hans Børli, forøvrig fra ovenfor nevnte bok:

ETT ER NØDVENDIG
Ett er nødvendig – her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne.

Karstein R. Morfjord
Menighetsrådgiver – Misjonsforbundet

fredag 14. august 2015

GUDSORD UKE 33

Guds folk- eller folkets gud?

Det var denne overskriften som møtte dagen hans, som tiltrakk hans oppmerksomhet.
  “Folk” kunne jo være etniske grupper, politiske partier, religiøse systemer, eller innbyggere i byer og land.  Et folk skiller seg ut fra et annet, synlig eller skjult, noen fellesnevnere knytter gruppene sammen og gir en viss identitet. Det fikk være hans egen, enkle definisjon.
Guds folk hadde i hans forståelse vært bibelhistoriens Israel, og etter hvert alle de folkeslag som vendte seg bort fra sine avguder og til Gud, himmelens og jordens skaper. Guds folk fikk jo etter hvert et annet navn, kristne, oppkalt etter Kristus, Guds sønn. Dermed så han en forskjell mellom  folk generelt og de som enkeltvis ble etterfølgere av Jesus Kristus.
Altså ble Guds folk, de kristne som var kjøpt og betalt, en eiendom  Gud selv  har full bestemmelsesrett over.   
Folkets gud?  
 Litt snudd om. Skulle Gud tjene folket eller folket tjene Gud?
 Dette” folket” måtte da være noen andre enn Guds folk, fordi Guds folk hadde sine retningslinjer å følge, de skulle følge etter forbildet, Kongen, den oppstandne Kristus.
Kanskje han bare blandet begrepene, men det forekom  ham i denne sammenheng at noen ville forme Gud litt. At Gud var utgått på dato og trengte litt hjelp for å framstå i en moderne drakt. Den eldgamle klippe måtte opplyses i neonlys på en måte.
Folket var nok et snilt folk som  ikke ville støte noen, derfor måtte Guds regler tilpasses slik at de passet inn i tidens livsførsel. Folkets gud, skapt i folkets bilde slik at han ikke var Gud mer. Alt i kjærlighetens navn. En tannløs og overbærende gud som  klapper folket på skulderen og heier på dem i alt de foretar seg. Da må selvsagt noen hellige skrifter også tilpasses  slik at de passer inn i folkets gudsbilde.
Et blendende neonlys som skjuler den gamle klippen.
Han var ikke ukjent med Guds hellige ord, heller ikke med kraften og visdommen i dette ordet, Guds suverene visdom, ikke folks meninger. Uansett, Gud er Gud om alle land var øde, Gud er Gud om alle mann var døde.
Han selv kunne, på Guds vegne, bli forarget over en avisoverskrift, men Gud trengte ingen forsvarer fordi Hans ord er suverent. Alltid. Heldigvis for folk vil Gud være Gud med stor G for det enkelte individ, og for hele folket.
Den som er av Gud, hører Guds ord. Johannes evangelium, 8,47.

Evy A. Nedrum, diakoniarbeider

fredag 7. august 2015

GUDSORD UKE 32



Hvil deg litt

Folk er så forskjellige, og bra er det, bruker vi å si.
Ellers hadde det jo vært kjedelig.
Folk liker også å bruke ferien sin på veldig ulikt vis. 
Noen må ha mange mennesker rundt seg, for eksempel på rockefestival eller ei varm strand.
Andre liker heller storby, kultur og historie, kunstgalleri og antikvariat.
Enkelte må ha fred, ro og utsikt, på fjelltur. Helst i telt! 
Likevel, - viser man en nordlending et bilde av ei strand med avtrykk av bare føtter, vil de fleste få assosiasjoner om ferie. Det er bare sommerstid vi tar av støvlene i fjæra..

Et kjent dikt handler om nettopp slike fotspor i sand. I en drøm er to fotspor i sanden uttrykk for hvordan Herren vandrer sammen med oss i livet. Men så ser hovedpersonen tilbake, og merker seg at flere steder i livet er det bare ett fotspor, nettopp da livet var vanskeligst. 
På spørsmålet - Hvorfor måtte jeg gå alene da? kommer svaret: 

"De gangene i livet ditt
da prøvelsene og lidelsene dine var størst,
-og du bare kan se ett spor i sanden,
det var de gangene jeg bar deg i armene mine."

Dette er godt å hvile i når det nå er ferie, og tid for å lade batteriene foran en ny vinter her nord. 
Hva med litt fullstendig feriemodus, med både natur og med fest, - fra Salme 23: 

«Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting. 
Han lar meg ligge i grønne enger, der jeg finner hvile. 
Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager.
Og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.»

Menighetspedagog Solgunn Jensen

søndag 2. august 2015

GUDSORD UKE 31

Sommer og ferie.
Sommeren arter seg forskjellig for oss etter hvor vi befinner oss og hvilken situasjon vi er i. Media er opptatt av været og fokuserer på alt av feriestoff. Det er ikke til å komme bort fra at det er mye ”agurkstoff” i denne tiden. Utover formidling av diverse nyhetsstoff formidles det likevel en del interessante intervjuer og betraktninger. Likevel opplever jeg at det er langt mellom innslagene om religion og vårt forhold til Gud. Skyldes det at dette er mindre viktig, eller er det fordi vi synes det er vanskelig å snakke om?
Kirkelig aktivitet er nokså redusert i ferietiden. Alle kirkelig ansatte skal også ha sin ferie. Det arrangeres en del festivaler og stevner som når en del mennesker. De fleste av disse er av en eller annen grunn i sørlige del av landet.

Jeg har selv vært en del på reise i sommer, både i Norge og i Sveits. I utlandet er det vanlig at kirker er åpne for å kunne stikke innom og roe ned fra det daglige maset (jo, for ferien kan også være masete). Både i Hadsel og andre steder i landsdelen er det mer og mer vanlig å ha ”åpen kirke” i ferien. Bare det å gå innom og sitte ned noen minutter i en kirke kan være en viktig og god ”gudstjeneste”, det kan gi ro for å gå videre i dagen. Både bilder og gjenstander for øvrig i kirken er med å gi oss en opplevelse av noe annet enn det vi møter ellers. Selv om vi kan møte Gud både i naturen og i andre mennesker, synes jeg at vi på en spesiell måte møter ham i kirkerommet.

Jesus selv oppsøkte tempelet da foreldrene kom bort fra ham som 12-åring; ”Hvorfor lette dere etter meg”, spør han, ”skjønte dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus”.

Dette er en oppfordring til å oppsøke kirkerommet der du måtte ferdes i ferien.

Gunnar Tveit Sandvin
kirkeverge