torsdag 17. september 2015

ÅPEN KIRKE



Åpen kirke på Melbu

Lokalsamfunnet i Hadsel er enda en gang rammet av en trist dødsulykke hvor det også er skadde som medfører store bekymringer. I en slik situasjon er det så mange tanker og behov som melder seg hos oss. Hadsel menighetsråd ønsker å gi mulighet for å komme til kirken, og slik gi mennesker mulighet for å være i ro der med sine tanker.
Det vil i ettermiddag, torsdag, kl. 18.00 – 20.00 bli åpen kirke på Melbu. Her vil det bli mulighet for å tenne lys og be en bønn, eller bare sitte i ro og reflektere.

--

GUDSORD UKE 38



”Det er alltid best å komme hjem”
Hun satt ved siden av meg i flyet på vei hjem fra sydligere strøk. Da jeg spurte om hun likte å reise, så begynte hun å fortelle. Som ganske fersk pensjonist hadde hun all verdens tid til å reise. Bare det siste året hadde hun vært i utlandet 5-6 ganger.  Hun hadde vært t på turer med ektefelle, venninnegjengen, det eldste barnebarnet og flere.  Hun hadde vært på storbyferier, solferier og vandreferie. Hun fortalte om spennende opplevelser, møte med nye mennesker og kulturer, gleden over nye smaker og lukter.  Jeg fikk høre om alle hennes reiser det siste året. Hver skildring ble avsluttet med; - ”,,,, men det var best å komme hjem.”  Hun smilte. Det gjorde jeg også.  For jeg tenkte;- hvorfor bruker du så mye tid, penger og energi på å søke ut når det hjemme du trives best?  Jeg klarte å være høflig nok til ikke å spørre høyt.

I disse dager flykter tusenvis av mennesker fra sine hjem. Forlater sine hjem  på grunn av krig, forfølgelse og nød.  Søker bort , søker ut fordi de opplever å ikke ha noe valg. Blir hjemløse. Begynner å vandre. Til oss. Har vi et hjem å gi dem?

På søndag startet konfirmasjonsåret i Hadsel. De som neste år i mai skal få med Guds rike velsignelse ut i livet, de ble i Hadsel kirke presentert denne dagen. Nærmere seksti flotte ungdommer  snart klar for voksenlivet. Nå lever de i ei brytningstid mellom barndomstid, ungdomstid og voksentid. Skal finne ut av så mye i livet. Ei spennende tid. Ei krevende tid, ”Hvor hører jeg hjemme”?
Og alle som har vært foreldre til ungdommer i brytningsfasen har kjent på uroen  -  klarer vi å gi barnet vårt et godt nok hjem? Vil barnet vårt når det flytter hjemmefra også lengte hjem? Og vi håper i vårt stille sinn at de vil gjøre det. De skal ut og utforske verden og livet. Men vi håper de skal komme hjem igjen også.

Jeg håper konfirmantene det kommende året skal gjenoppdage noe. Og kanskje noen voksne også?
At vi har et hjem i kirka også.

Som når et barn kommer hjem om kvelden og møter en vennlig favn,
slik var det for meg å komme til Gud, jeg kjente at der hørte jeg hjemme.
Det var en plass i Guds store rom, en plass som ventet har på meg,
Og jeg kjente: Her er jeg hjemme, jeg vil være et barn i Guds hjem.
                                                                                                                             Salme 325 i salmeboka

Kjersti Bildøe Ryan
prestevikar

GUDSORD UKE 37



Åpne eller stengte søndager?
            Mostanden mot søndagsåpne butikker har forundret meg og gledet meg. Jeg trodde faktisk at det ikke var mulig at søndagen hadde den plass i folks bevissthet som engasjementet i dette spørsmålet har vist.
            Jeg håper at det resulterer i at det ikke blir søndagsåpne butikker!
            Dette har også gitt oss en anledning til å reflektere over hva vi har i søndagen, og hva den skal tjene til.
            Søndagen er en «hviledag», sier Bibelen. Den er der for at vi skal kunne ta oss igjen etter ei hard arbeidsuke. Den skal brukes til rekreasjon. Det betyr: gjenskapelse eller kanskje enda bedre nyskapelse.
            Den kristne kirke tror at denne dagen er gitt oss av Gud med nettopp dette som hensikt. Hvilken enestående sosial revolusjon måtte ikke dette ha vært i det gamle Israel for ca. 3000 år siden! Og det fikk gjelde alle mennesker fra alle samfunnslag, og de var omgitt av stater som ikke hadde dette.
            I dag er søndagen, eller for den saks skyld hele weekenden, for mange blitt så hektisk at den kan ha flere travle gjøremål enn vi har på hverdagene. Hvilen er kanskje blitt helt borte. Er det da på tide å gjøre noe med dette?
            Det er mer enn positivt at så mange står opp for søndagen som en annerledes dag, en familiens dag, da livet kan ha et litt roligere tempo, og da en på en god måte kan ta seg av hverandre.
            Vi trenger ikke søndagsåpne butikker!
            Vi har en helligdagslovgivning i Norge som regulerer dette. Den står der for å beskytte noe, men ikke primært de butikkansatte! Formålet er «å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet» (§1).
            Derfor er også tida fra kl. 06..00 – 13.00 på søndager fredet for at gudstjenestene kan foregå uten å bli forstyrret.
            Og fortsatt er det noe som er åpent på søndagene!
            Kirkene er åpne!
            Gudstjenestene er åpne!
            Og slik har de vært i vårt land i tusen år!
            Det er verdt å minne om at dette også er søndagens rette bruk. Det bidrar fortsatt til at hviledagen holdes hellig. Og det skjer ikke nødvendigvis bare ved å hvile!
            Det burde heller ikke helt gå i glemmeboka!       
Olav Holten, prost emeritus.

fredag 4. september 2015

GUDSORD UKE 36


Merkelig valgprosess.

Det er tid for valg. Kommune- og fylkestingsvalg. Samtidig er det også kirkevalg. Noen er klare på hvem de skal stemme på, andre er mer usikre eller helt i villrede. I de politiske valgene fylles media opp med valgløfter som er mer eller mindre realistiske. De følges gjerne opp med beskyldninger om hva politiske motstandere har gjort eller forsømt i forrige periode. Dette “sirkuset” er kanskje en pris vi må betale for å ha et levende demokrati. I kirkevalget er det ikke i samme grad en valgkamp med beskyldninger og lovnader selv om det til bispedømmerådsvalg kan være flere lister å velge mellom.

Mitt poeng i denne sammenhengen er at vi selvsagt må foreta valg når vi stemmer. Men slik også ellers i livet. Alle valg vi foretar oss får følger. Valg av en politisk liste får ikke umiddelbare konsekvenser, det spørs hvor mange andre som velger den samme listen. Men de fleste valg vi foretar som mennesker får konsekvenser på det personlige plan. Valg av yrke, av ektefelle og av bosted får følger for oss. Det samme gjelder valg av venner, av hobbyer, hva vi velger å lese og hvilke produkter vi velger å bruke penger på.

Mer eller mindre bevisst velger vi også å tilhøre et trossamfunn. Noen hevder nok at de er medlem av Den norske kirke fordi deres foreldre sørget for at de ble døpt som barn. Ingen av oss som ble døpt som barn har valgt dette selv. De fleste av oss ble båret til dåpen av våre foreldre. I vårt gudsforhold forteller Bibelen noe som kan være vanskelig å fatte. Det merkelige med vårt forhold til Gud er at ingen av oss har valgt å tilhøre ham. Hele valgprosessen er snudd på hodet fordi det er Gud som har valgt å tilhøre oss. Jesus sier i Joh.15.16; “Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer.” Og i fortsettelsen kommer han også med et valgløfte; “Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn”.

Godt valg!

Gunnar Tveit Sandvin, kirkeverge