torsdag 19. november 2015

GUDSORD UKE 47



Daglige doser
For et års tid siden fikk jeg ei andaktsbok i gave. Forfatteren Linda Helen Haukland har skrevet det hun kaller "Andakter fra kjøkkenet", nemlig ord midt i vår hverdag. En av andaktene i boka er bakgrunn for dagens "Gudsord".
Det handler om
Alle vet at det er viktig og nødvendig å spise hver dag. Og at maten er både sunn og fristende. Hvis vi glemmer å spise, eller ikke har lyst på mat, blir vi slappe og uopplagte. Hver dag vasker vi oss også, kler på oss, pusser tenner, slår på lyset. Det skjer automatisk, det er en vane. Vi ordner oss også sånn at vi har det varmt og godt i husene våre. Selvsagt!
Det er like selvsagt at din og min sjel trenger mat, pleie, beskyttelse og omtanke. Hvordan står det til med din sjel? Vi vet at vi oppbygges av å lese og høre Guds ord, av å be og å dele troen og tvilen med andre, enten de tror selv, eller ikke har skjønt dette med tro. Ved å dele med hverandre får Gud tale til oss. Det skjer ofte i det stille, men det kan være livsavgjørende.
Forskere har funnet ut at det tar 21 dager å etablere en ny vane. Hva med dine og mine åndelige vaner? Har vi forsonet oss med at vi i åndelig forstand går sultne, med klærne hulter til bulter, til og med søndager?
Det er vanskelig å leve som kristen uten å kjenne gleden av Guds nærvær, Han som former oss innenfra.
Hva med å etablere en ny vane? Det er ikke snakk om å bruke mer enn minutter. Det er ikke snakk om å lese noe vi ikke skjønner, men om å skaffe seg ei andaktsbok eller lese fra bibelens evangelier. Det er snakk om å gi Gud hele oppmerksomheten en liten stund hver dag. For det er gjennom Guds ord og bønn at forvandlinger skjer, både i oss og rundt oss.
Bare Gud vet hvor mye det betyr for samfunnet vårt at tusener av oss søker Guds nærvær og styrke hver eneste dag. Så hvorfor ikke begynne med slike daglige "måltider" av Guds ord og oppriktige samtaler med Ham? Med en slik matpakke vil du kjenne deg sterkere også på dager som krever mer enn du skulle ønske.
Og her trengs ingen timebestilling. Du kan begynne i dag! Lykke til!

Ingrid Bergquist, soknediakon i Hadsel

tirsdag 10. november 2015

GUDSORD UKE 46



Samvittighet og toleranse
Jordmoren Ellinor Grimmark kom ikke over grensen fordi de norske lønningene er høyere enn de svenske. Helst vil hun være «barnmorska» i hjemlandet, men der har hun yrkesforbud fordi hun av samvittighetsgrunner ikke vil delta ved abortinngrep. Svenske helsemyndigheter mener hennes holdning til abort er uforenlig med det å være jordmor. Og de får støtte av presse, politikere og opinion.
I Norge er det en selvfølge at ansatte ikke kan tvinges til å medvirke ved abortinngrep. Retten til å reservere seg er faktisk innskrevet i selve abortloven hos oss. Ikke så i Sverige. Men Europarådet har en resolusjon om samvittighetsfrihet for helsepersonell, og denne har Sverige skrevet under på. Derfor har Ellinor tatt saken til retten. Nå er mange spent på hva Jönköping tingrett kommer fram til, for Europarådets resolusjon skal i teorien være overordnet svensk lovgivning. Avgjørelsen kan få store følger for lignende saker i svensk rettsvesen.
Å handle mot sin samvittighet er ikke tilrådelig. Enten må vi følge den, eller så vil den forfølge oss. Jordmødre har valgt sitt yrke for å kunne hjelpe til der livets under skjer. Hvorfor da tvinge dem til å være med på å utslette det livet som ennå ikke er født? Toleransens våpendragere sier det må til for å komme dem i møte som ber om abort. Noe annet ville være intoleranse, og hvem våger da å dra sverdet til motangrep?
Ofte har vi sett at den som bruker ordet «toleranse» for alt hva det er verdt, lett får flertallet over på sin side. Men toleranseflagget kan heves så høyt at alle andre flagg må fires. På den måten skaper man et totalitært samfunn.
Demokratiet skal verne oss mot det totalitære samfunn. Sverige er et demokrati, men hvorfor kan ikke Ellinors samvittighet tolereres der? Hvorfor denne ensrettingen? Fordi flertallet møter deg med toleranse så lenge du er på flertallets side. I møte med avvikende meninger settes toleransen på prøve. I Ellinors tilfelle kan man spørre seg om svenske helsemyndigheter har bestått denne prøven. Med spenning spør mange seg om det svenske rettsvesen vil bestå prøven. Jeg håper «barnmorskan» Ellinors samvittighetskamp vinner fram i retten.
Ole Kristian Kristiansen

GUDSORD UKE 45



Møteplass for tro, tanke og tvil
av Olav Holten, prost emeritus

            Jeg fikk et spørsmål her om dagen:
            Hva kan du tenke deg å gjøre, Holten, som frivillig medarbeider i menigheten? Svaret er dette:
            Jeg kan tenke meg å medvirke til å få dannet en møteplass for tro, tanke og tvil. En møteplass med lav terskel, hvor en kan gå i dybden og belyse problemstillinger som er aktuelle nok, men som kanskje sjelden blir tatt opp. Der alle kan delta som det de er og komme fram med det de har på hjerte uten betingelser og uten hindringer.
            Jeg ønsker meg et sted hvor tvilen kan komme til orde. Det har ikke alltid vært mulig, hverken i kirka eller utenfor. Jeg leste en merkelig overskrift nylig. Den forbauset meg, men det er mye i den: «Kirken er snart det eneste sted hvor en kan tvile». Da må tvilen også kunne få en plass, kanskje settes under debatt, kanskje også dras i tvil.  Den ikke så sikker som mange mener at den er.
            Jeg ønsker meg et sted hvor tanken kan komme til orde. Mange lever i den villfarelse at en må legge fra seg den i møte med kristendommen. Det er ikke riktig. Tanken, vettet, forstanden og fornuften er gudgitte gaver. Dem er vi kalt til å bruke og å bruke rett. Vi har bruk for tanken i møte med Bibelen. Vi har bruk for den kritiske tanke, som rett forstått mer evaluerer enn kritiserer, vurderer mer enn avviser. Den kan også medvirke at vi vil kunne se hva som er holdbart, og hva som verdt å bygge videre på.
            Jeg ønsker meg et sted hvor troen kan komme til orde, gjerne den usikre, nølende og reserverte tro. Vi trenger den troende tanke og den tenkende tro. Gudstroen kan rett brukt og rett forstått være et godt fundament for livet og medvirke til å finne mening i tilværelsen. En setning som vi har arvet fra en av middelalderens store teologer kan få ny aktualitet: «Jeg tror for å forstå!» Det er også en side av troen som er verdt å legge merke til.
            Dette er foreløpig bare uferdige tanker hos meg. Hvordan det skal gjøres, hvem som skal stå i spissen for det, hvor og hvor ofte en skal møtes, får vi ta seinere. Men jeg ville bare ha «sådd» ideen. Jeg tror det kan være stor interesse for og et stort behov hos noen og enhver for nettopp dette.
            Gi meg gjerne innspill og reaksjoner!.
            Helsing: olavholten@hotmail.no