fredag 19. februar 2016

GUDSORD UKE 7


Nyttårsaften inviterte jeg noen nye og gamle venner til feiring. Det var ikke mer enn at vi fikk satt oss til bords, før ei gammel venninne av meg spurte høyt;

 «Du Lloyd, holder dere fortsatt på å forkynne om synd i kirka?»

-Det er noe i det de sier; hva skal du med fiender når du har sånne venner?

Nå ble det faktisk en OK start på festen, fordi alle så glimtet i øyet hennes

 – og skjønte hennes infame trang til å lage leven med en gammel venn.

 

Samtidig har spørsmålet fått meg til å tenke i etterkant; Jo, vi holder fremdeles på med synd i kirka, heldigvis.  Hver søndag er syndsbekjennelsen en del av innledningen til gudstjenesten;

«Hellige Gud, du har vist oss din gode vilje for livet. Du har gitt oss en jord til bolig for alle mennesker. Vi bekjenner at vi ved våre holdninger og handlinger skader det liv du har skapt, og har gjort deg imot. Tilgi oss vår synd. Gi oss visdom og mot til å gjøre din vilje».

For meg kjennes det naturlig å be Kyrie – Herre miskunne deg. For jeg plages med at jeg gjør så lite for de jeg deler kloden med.  Jeg vet så inderlig godt at det er mange fedre på andre kanter av verden som ikke har mulighet til å tilby sine barn rent vann engang.

Det skal jo ikke være mulig i 2016!

–Og jeg sliter med at jeg i så liten grad står opp for de mange som opplever urettferdig behandling  og direkte forfølgelse pga. politisk eller religiøs overbevisning – eller på bakgrunn av kjønn, legning eller etnisitet. –For å nevne noe av det jeg sliter med…

Takket være syndsbekjennelsen hver søndag i kirka, har jeg i det minste en retning for min bekjennelse.

 

Forleden dag var Dagsrevyen til stede på førpremiere på ny oppføring på Nasjonalteateret. Shakespeare blir tolket med Kåre Conradi i hovedrollen som Richard den tredje. Skuespillerne ble intervjuet om hvilken relevans disse skuespillene fra 15 og 1600 tallet har i dag. Hvordan snakker Richard 3. til oss moderne mennesker i 2016?

Kronprinsesse Mette Marit, med hovedoppgave ved Handelshøyskolen BI -nettopp om Richard 3.,  svarer slik;

 «Det handler mye om de indre kreftene i oss alle – og mørket i oss – hvilket kommer fram spesielt tydelig mot slutten av stykket når han begynner å snakke i en monolog med seg selv. For meg er dette noe av det vakreste Shakespeare har skrevet». –Og hun fortsetter;  «Han snakker først og fremst om viktigheten av det å erkjenne at det også fins mye mørke i oss. –Og hvis vi ikke erkjenner det, så tror jeg det blir vanskeligere å bevege seg i retning av noe annet».

 

«Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» Joh. 8,12

 

Prostiprest Lloyd Tryland