onsdag 20. april 2016

GUDSORD UKE 16

Strøtanker rundt konfirmasjonen
            VA foretok forleden (31. mars) et dypdykk blant konfirmantene i Hadsel. Avisen hadde funnet fram til fine representanter for ungdommene. Og deres refleksjoner var vel verdt å lese. De to kirkelige skal ha honnør for en positiv holdning til en gammel tradisjon det er verdt å ta vare på.
            På bakgrunn av dette gjorde jeg meg noen tanker. De kommer her:
«Litt» kristen»
            Begge de kirkelige konfirmantene karakteriser seg sjøl som «ikke veldig kristen». Redaksjonen følger dette opp med overskriften ««litt» kristen». Hva menes med det? Hvorfor kan man ikke kalle seg kristen?
            Det kan være uttrykk for en beskjedenhet og kanskje også en tvil hos konfirmantene. De kjenner seg ikke modne nok til å kalle seg det. Det er OK. Men jeg frykter at noe annet også kan ligge bak. Mange tror de ikke er «kristne nok». «Kravene» til å kunne kalle seg kristen oppleves så uoppnåelige, at mange rett og slett ikke tør å kalle seg det, fordi det er noe de ikke makter å oppfylle.
            Men det å være døpt og tilhøre kirka, nyttiggjøre seg dens tjenester, være åpne for troen, kanskje til tross for tvil, er nok for å kunne kalle seg kristen.
Kirkelig eller human-etisk konfirmasjon
            Jeg registrerer at Human-etisk forbund (HEF) fortsetter med å kalle sin konfirmasjon for humanistisk. Jeg vil be dem slutte med det. Kirkelige konfirmanter er også humanistiske. Humanisme-begrepet er langt videre å forstå enn det HEF står for. Selv vil jeg karakterisere meg som en kristen humanist. Humanismen som ide utelukker ikke gudstroen. Derfor er det misvisende å kalle human-etisk konfirmasjon for humanistisk.
Bunadspress
            Mange jentekonfirmanter får bunad til konfirmasjonen. Det er greit nok, for dem som makter en slik utgift. Men i praksis oppleves det også som et press. Alle må liksom ha det. Mange har ikke råd. På denne måten er bunadspresset med på å gi konfirmasjonen en sosial slagside. Det er uheldig.

            Jeg tør minne om at konfirmantkappene i sin tid ble innført nettopp for å unngå klespresset i samband med konfirmasjonen.

Prost em. Olav Holten

fredag 15. april 2016

GUDSORD UKE 15

BRØDET SOM GIR LIV
Nettopp DET skulle vi servere hverandre og selv ta til oss – «brød» i betydningen «mat» i utvidet forstand. «Vi blir det vi spiser,» lyder et kjent ordtak! Heldigvis er det ikke riktig så ille, men ting settes på spissen så vi ser poenget tydeligere.
Hva gir kroppen vår vitaminer til celleoppbygningen, energi i rett forhold til forbruk, fordøyelsen noe å «arbeide med,» så systemet holder seg rent og sunt? «Vi blir det vi spiser» - en nyttig påminnelse også i forholdet til dem vi har ansvaret for – ikke minst barna våre!

Kommende søndag er evangelieteksten hentet fra Markus’ skildring av Jesu brødunder i ødemarken i Mark 6,30-44 – les den gjerne for deg selv!

Poenget er omsorgen for å gi den maten som kroppen trenger! Jesus hadde denne omsorgen, og - i lyset fra påskens oppstandelsesbudskap kan vi undrende tilføye – han har den fortsatt!
Derfor kan vi søke hans hjelp og selv være kvalitetsbevisste, når det gjelder vår omgang med hva vi fyller oss selv og andre med.

Poenget er samtidig behovet for åndelig føde! Vi er også åndelige vesener som lengter, undrer oss, søker et fundament og en overbygning over livet. «Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter,» står det i evangelieteksten for søndag.
Hva hjelper det å være mett i magen, når vi kjenner oss tomme i livet?
Jesus har syn for begge deler!
Det skulle vi også ha! I Johannesversjonen av brødunderet skal Jesus ha sagt: «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid» - Joh 6,51.
Det handler om å leve nær ham ved å lytte til ham, ta til oss det han sier, handle etter det. DET er som fiber og vitaminer som trenger inn i vårt indre åndelige liv og sprer seg ut i hver fiber av kroppen – også vår fysiske kropp!
Også DET skulle vi servere hverandre og selv ta til oss – «Det levende brød» - brødet som gir liv! For også her gjelder ordtaket: «Vi blir det vi spiser!»

Stig Are Leiros

Sokneprest