mandag 20. juni 2016

BLI MED PÅ PILEGRIMSTUR!

Førstkommende onsdag, 22. juni, arrangeres den årlige pilegrimsturen fra campingplassen på Stokmarknes til Hadsel kirke. Hver år går vi en av de gamle kirkeveiene som har vært benyttet i flere hundre år. De siste årene er mange av stiene blitt lettere tilgjengelig ved at Børre Johansen og gode hjelpere har lagt ut klopper. Der det før var vått kan en nå gå tørrskodd.
Vi starter fra campingplassen kl. 17.00. Vi stanser to-tre steder underveis. Blant annet skal vi se på tuftene etter en gammel jernaldergård. Vi skal også gå innom den fine gammen som elever ved Stokmarknes bygde for 15 år siden. 
Kl. 18.30, eller når vi er kommet fram, blir det en kort pilegrimsgudstjeneste i Hadsel kirke. Deretter blir det kaffe og noe å bite i.
Vedlagt følger noen bilder fra tidligere pilegrimsturer. En pilegrimstur gir ro til å tenke over livet, livet med hverandre, livet med Gud og livet med naturen.




fredag 10. juni 2016

GUDSORD UKE 23



FOCUS IS EVERYTHING!

Det er et sitat fra filmklassikeren Star Wars, og det er Yoda som sier det til unge Luke Skywalker.
Fokus er avgjørende mange ganger.  
Fokuser på det gode, eller det dårlige i livet, - det får konsekvenser.

Disippelen Peter er en underholdende kar i kretsen rundt Jesus. I Matt 14, 29 lager han action igjen, og det handler absolutt om fokus.
«Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: Herre berg meg! Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i han.»

Peter Peter, den impulsive Peter! Han er alltid så skråsikker, og så går det galt. 
Han som påstår at han ALDRI skal fornekte Jesus, men gjør det tre ganger samme natt. 
Han farer opp med sverdet sitt når vaktene kommer etter Jesus, og skader et øre som Jesus retter opp igjen. 
Peter er en fargeklatt, og egentlig en trøst, - som eksempel for oss. 

Livet er en seilas, det står så bra i sangen om å være en seiler på livets hav. 
Det vil komme stormer på seilasen, garantert.
Det vil komme valg som er vanskelige, som vi ikke ser alle konsekvensene av..
Eller muligheter som virker forlokkende.
Livet er å ta sjanser. 

Og Peter, hva gikk gjennom hodet på han da han tok steget ut fra båtens trygghet 
og gikk PÅ vannet, slik som Jesus?! 
Han kjente kanskje bare at alt er mulig for Jesus. Peter fokuserte. På Han som har kontroll.
Men så begynte han å se på havet i stedet for Jesus, og da begynte han å synke. 
Alt var helt greit så lenge han så på Jesus. 
Det dumme var å ta øynene vekk fra Jesus, miste fokus, bli overveldet av alt dette rundt!
Da rakte Jesus han en hjelpende hånd. 
Dette er vår sikkerhetsfaktor også i livets vanskelige oppgaver og spennende sjanser: 
Fokuser på Jesus! 
Gå til han i oppriktighet, så fører han oss gjennom bølgene. 
Men vi må utpå djupt vann, vi også. Vi kan ikke bli stående igjen på land! 

Av Solgunn Jensen, menighetspedagog

fredag 3. juni 2016

GUDSORD UKE 22

Iblant tar livet en annen vending enn vi har tenkt. Det skjer noe som verken var planlagt eller ønsket. I starten ser det fremtidige landskapet både skremmende, kaotisk og uoversiktlig ut. Men etterhvert blir det uvanlige vanlig og vi oppdager at livet går videre, om enn i en annen form. Og så kan det skje at vi opplever at dette nye og uplanlagte blir til et mye rikere liv enn vi hadde forestilt oss.

"Når Gud lukker en dør, åpner han alltid et vindu", sier vi i et ordtak. Det som i alle fall er helt sikkert, er at Gud ikke forandrer seg, om så hele verden snues på hodet. Han er her som en klippe vi kan få klamre oss til. Hans evige armer har plass for deg og meg. Han vil aldri trenge seg på oss, men han er alltid der for oss, om vi vil ta i mot ham.

Denne ukas Gudsord blir et slags vitnesbyrd fra meg til dere lesere. Det er samtidigen påminning til oss alle om at ingen av oss er unyttige for Gud. Vi lever fordi Herren har bruk for oss.

Mitt liv har også endret seg de siste månedene. Jeg er ikke lenger i den jobben jeg trodde jeg skulle ha til jeg ble 67. Kroppen sa fra om at nok er nok. En dør ble lukket. I begynnelsen kjentes det helt greit. Jeg var jo så tappet for krefter. Det var godt å hvile og ikke tenke for mye fremover. De innholdsløse dagene, uten gode kollegaer og avtaler ville tidsnok komme. Tenkte jeg.

Men hva skjedde? På mine turer ut i fisk luft møter jeg ulike mennesker. Og jeg oppdager at mange trenger en som har tid til en liten prat, et besøk eller en kopp kaffe. Jeg ser stadig klarere at Gud kanskje har lukket døra til arbeidslivet. Samtidig føler jeg at Han har åpnet en dobbeltdør inn til noe nytt. Nå har jeg tid. Jeg har ikke lenger fullbooket kalender og stadig nye avtaler.

Jeg kjenner sterkt at Gud har ledet meg inn i en ny fase, der han både legger veien til rette og viser meg hva jeg skal gjøre. Å få snakke med andre om Jesus som jeg tror på, og kanskje vise litt av Ham til andre mennesker, er det største jeg kan tenke meg. Å få legge mennesker frem for Gud i bønn fyller meg med glede og ydmykhet.

Å være soknediakon i Hadsel har vært fantastisk, men å få være "frivillig diakon" er jammen ikke mindre fantastisk. Hver ny dag er spennende, for hvem har Herren sendt i min vei i dag?
Helt fra jeg var ung har et ord fra Bibelen fulgt meg, og jeg deler det gjerne enda en gang med dere:
Ef. 2, 8- 10 "For av nåde er dere frelst, vet tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem." 

Ingrid Bergquist, diakon