torsdag 24. november 2016

GUDSORD uke 47



Å vente eller ikke vente. Og på hva?

Ungdom ler overbærende av romantiske forviklings-komedier fra 80-tallet.
Du vet de der hvor det nyforelska paret ikke hadde mobil. Og ikke internett.
De blir forhindret fra å møtes til avtalt tid på togstasjonen, den avgjørende gangen.
Vil de finne hverandre igjen? Når de bare vet fornavnet på hverandre?
- Teknikken vi nå tar for gitt, den har fordeler.
Men den har også gjort oss mye mindre flinke til å vente.
Alt skal skje NÅ, helst i sted! Og det vi ønsker, det skal vi ha med en gang.
Men egentlig er det fint å kunne vente litt på noe godt.
Det er en egen forventning i å se fram til noe som det er verdt å feire.
For eksempel jula.
Det går an å bruke advent til å vente med selve feiringa.
Forberede, og glede seg. Da blir man ikke lei.
Og når jula så kommer: - ikke nøy deg med bare pakkepapiret!
Du må få med deg den virkelige GAVEN! Ikke bare alt det rundt: 
pynten, dekoren, maten, klærne, de kjøpte tingene..
Tenk deg en unge som får en gave, nydelig innpakket.
Og pakker opp lag på lag med glitrende papir.
Og innerst inne er det altså... INGENTING!?
Huff. Sånn er det ingen som gjør mot unger.
Men ikke gjør det der mot deg selv heller denne jula, da.
Ikke gå glipp av julas innhold, det som englene sang om.
Over hele julenattshimmelen.
Barnet i krybben!
"Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden"! (Joh. 1,9)
Guds gave til alle mennesker. Også DEG.
Ellers blir jula bare gavepapir uten innhold.


Menighetspedagog Solgunn Jensen