Gravplassforvaltning


Sikring av gravsteiner

I forskrifter til Gravferdsloven er det bestemt at alle gravsteiner skal være sikret med rustfrie bolter av stål mellom sokkel og stein, for å forhindre at steinen kan falle ned. Det har dessverre vært flere ulykker hvor folk har blitt skadet, også med dødsfall som resultat. Fremdeles finnes mange usikrede gravsteiner på kirkegårdene våre, gjerne steiner fra før 1990. Gravsteinen er privat eiendom, og pårørende har ansvar for at denne er i forskriftsmessig stand.
Vi oppfordrer alle som har ansvaret for en grav å forsikre seg om at steinen er sikret. Dersom det er nødvendig å sikre den, så ta kontakt med kirkevergen. Vi orienterer om hvordan dette kan utføres, eller besørger det gjort.


Nyttige linker knyttet til temaet: 

Norsk forening for kirkegårdskultur - http://www.kirkegaardskultur.no/ 

Gravlagte i Norge (slektsforskning) - http://www.disnorge.no/

Begravelsesbyråenes forum -
 http://www.bfn.no/ 

Islandsk kirkegårdsside - http://www.gardur.is/ 


Gravarkivet med bilder


Kirkegårdsarkivet for Hadsel er lagt ut på http://www.disnorge.no/ under "Gravminner i Norge", og her finner du navn på alle som er gravlagt det siste hundreåret på våre 16 kirkegårder.
Nå har vi også lagt ut bilder av de enkelte gravsteder. Disse er knyttet opp mot navnet på den gravlagte (klikk på "Vis").
Våre kirkegårder er dermed også blitt virtuelle, og kan "besøkes" fra alle steder på jorden med tilgang til internet.



VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I HADSEL KOMMUNE.


Jfr. Lov av 7.juni 1996 nr 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) § 21.

Vedtatt av Hadsel kirkelige fellesråd 18.03.99. (10.01.2012)
Godkjent av Sør-Hålogaland bispedømmeråd 16.07.99.

 § 1   KIRKEGÅRDSTILHØRIGHET.

         Avdøde personer innen kommunen kan gravlegges på hvilken som helst av
kirkegårdene i kommunen, forutsatt at de ikke gravlegges i en annen kommune. Dette gjelder også selv om avdøde på grunn av sykdom eller alderdom har bodd i en annen kommune mot slutten av  livet.
Det forutsettes også at  vedkommende kirkegård ikke er vedtatt nedlagt eller underlagt andre restriksjoner, som f.eks. hindrer kistebegravelser.

§ 2     FREDNINGSTID OG FESTETID.

         Fredningstid for både kiste- og urnegraver er 20 år.
         Festetiden er 20 år.

§ 3     FESTE AV GRAV.

Når grav tas i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av, og etter søknad til kirkelig fellesråd, inntil to ekstra graver i tillegg når behovet tilsier dette. Disse gravene utgjør da et gravsted.
Når festetiden er ute, kan gravstedet festes for nye 20 år. Når det er gått 60 år etter siste gravlegging , kan festet ikke fornyes uten etter spesielt samtykke fra kirkelig fellesråd.
I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er  festet ikke blitt fornyet innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården.
Dersom den ansvarliges eller festerens samtykke til bruk av grav ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging.
Fester/ansvarlig plikter å melde adresseforandring.
§ 4     GRAV OG GRAVMINNE.

Kirkegårdsbetjeningen vil besørge graven planert og tilsådd etter gravlegging. På nytt festet gravsted plasseres gravminne i bakkant av den graven som er tatt i bruk, og bør sentreres på gravstedet etter neste gravlegging.

§ 5     PLANTEFELT.

Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde, men kan 
i alle tilfeller være opptil 60 cm bredt. Det kan ikke stikke lengere fram enn 60 cm, målt fra gravminnets forside. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går utover plantefeltet.
Det er ikke anledning til å bruke faste dekorgjenstander så som blomsterurner, lykter m.v. i plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk.
Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med natursteinskant som i sin helhet flukter med terrenget 
Dersom det ikke er aktuelt å ha plantefelt, skal det være grasbakke på alle sider av gravminnet.

§ 6     STELL AV GRAV.

Enhver ansvarlig for frigrav eller gravfester har rett og plikt til å stelle den grav han har ansvaret for. Plantefelt som ikke beplantes og stelles skal tilsåes av den ansvarlige, eller blir tilsådd av kirkegårdsbetjeningen.
Kirkelig fellesråd kan besørge årlig planting på grav mot forskuddsvis betaling.

§ 7     GRAVLEGAT.

Ved innbetaling av et bestemt beløp fra ansvarlig for frigrav eller fester til et gravlegat, vil kirkevergen overta ansvaret for planting og stell av graven. Kirkevergen er legatbestyrer og forvalter gravlegatet. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til vanlig stell av gravstedet for et fastsatt tidsrom. I hvert enkelt tilfelle opprettes en legatavtale.
Avtalen kan ikke ha lengere varighet enn 20 år. Dersom det i legatperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal legatbestyr-eren gi melding om dette til den ansvarlige eller festeren. Det er da anledning til å øke legatet slik at det varer tiden ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt.
Skulle det være midler igjen av legatet når tida er ute, og avtalen ikke blir fornyet, blir disse å anvende av kirkelig fellesråd til alminnelig forskjønnelse av kirkegården.
Gravlegatene forvaltes felles, men legatbestyrer fører eget regnskap for hvert legat, som revideres årlig. Av legatmidlene er det anledning til ¨å beregne provisjon for administrasjon og revisjon.

§ 8     BÅREROM.

Bårerommet i Melbu kirke disponeres av kirkelig fellesråd og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tida fram til gravferden. Ingen har adgang uten etter tillatelse. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden, og er de ansatte uvedkommende.

§ 9     NÆRINGSVIRKSOMHET.

Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommen-de ikke retter seg etter de regler som gjelder.
Kirkegårdsbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med kirkegårdsdriften å gjøre.